7 myter fra arbeidslivet

1. Syk del av dag

MYTE: «Når man går hjem syk fra jobb i løpet av arbeidsdagen, kan man bruke egenmelding". 

Svar: Dersom en arbeidstaker møter på arbeid, men må gå hjem på grunn av sykdom eller skade i løpet av arbeidsdagen, regnes dette ikke som en egenmelding etter folketrygdlovens regler. Dersom et fravær skal regnes som en egenmelding må det være en hel fraværsdag. Hvordan arbeidsgiver løser «syk del av dag» må løses gjennom avtaler, hvor arbeidsgiver kan bestemme om arbeidstakeren skal betale lønn for hele dagen.

Etter Simployers erfaring betaler de fleste arbeidsgivere lønn for hele dagen i slike tilfeller, og det er trolig gode holdepunkter for å gjøre nettopp det for å unngå unødvendig fravær.

2. Antall egenmeldinger i arbeidsgiverperioden

MYTE: «Det må alltid gå 16 dager mellom to egenmeldinger».

Svar: Dette stemmer ikke. Dersom arbeidstaker ikke bruker det maksimale antallet egenmeldinger som virksomheten tillater i arbeidsgiverperioden kan arbeidstaker bruke ytterligere egenmeldinger opp til det taket som virksomheten har bestemt. Det betyr at arbeidstaker kan benytte egenmelding mandag, arbeide tirsdag, egenmelding onsdag, arbeide torsdag, egenmelding fredag dersom virksomheten kun tillater 3 dager med egenmelding i en arbeidsgiverperiode. Dersom arbeidstaker så benytter det maksimale antallet egenmeldinger innenfor rammen av en arbeidsgiverperiode, så må det inntre en ny arbeidsgiverperiode før arbeidstaker kan benytte egenmelding på nytt.

3. Sykepenger

MYTE: «Sykepenger tilsvarer den inntekt arbeidstaker taper på å være syk».

Svar: Ikke helt. Etter loven skal sykepenger beregnes etter den inntekt som er innrapportert på a-meldingen. Hovedregelen er at de tre hele siste månedene på a-meldingen danner grunnlaget. Dette grunnlaget skal så omregnes til en dagsats som utbetales på dager med avtale om arbeid innenfor rammen av arbeidsgiverperioden.

Her blander mange inn hvor mange timer arbeidstaker skulle ha arbeidet, men det er ikke relevant. Arbeidstaker skal ha en beregnet dagsats, uavhengig av om vedkommende skulle arbeidet relativt få eller relativt mange timer den aktuelle sykefraværsdagen. Det er tillatt å betale arbeidstakeren mer i sykepenger enn hva lovens beregningsregler ville gitt, men aldri mindre.

4. Ferie

MYTE: "Det finnes halve feriedager". 

Svar: Ferieloven angir antall feriedager i virkedager. Mange virksomheter tillater bruk av halve dager, men ut fra at ferieloven verken nevner halve virkedager eller deler av en virkedag, vil det kun være hele virkedager ferieloven tar utgangspunkt i. Dette betyr at der en feriedag avvikles på en dag hvor det normalt bare arbeides til for eksempel kl 12.00, regnes det likevel som hel feriedag etter ferieloven.

Vi kan heller ikke se at de sentrale tariffavtalene nevner halve dager eller deler av en dag. Det er derfor rimelig å anta at den avtalefestede ferien håndteres på samme måte som den lovfestede.

Det må imidlertid gjøres oppmerksom på at annet kan være fastsatt i en personlig arbeidsavtale eller tariffavtale. Simployer er kjent med at det i noen virksomheter spesifikt er avtalt at ferie på jul- og nyttårsaften telles hver for seg som halv feriedag, tilsammen én feriedag (forutsetter at jul- og nyttårsaften ikke faller på en “rød” dag).

5. Feriepenger

MYTE: «Feriepengene er skattefrie».

Svar: Dette stemmer bare halvveis, for det trekkes jo ikke skatt av feriepengene når de utbetales i ferieåret. Sånn sett kan de oppleves som skattefrie. De er imidlertid like skattepliktige som all annen lønn når vi gjør opp status med skattemeldingen. I praksis gjøres skatten på feriepengene opp ved at vi trekker litt mer alle de andre månedene i året.

6. Korrigeringer i a-meldingen

MYTE: «Hvis det er rapportert feil over en lengre periode i a-meldingen, kan det korrigeres samlet når feilen oppdages»

Svar: Den klare hovedregelen i a-meldingen er at feil skal rettes opp i den måneden de ble gjort. Det betyr at en arbeidsgiver som har beregnet feil fordel for firmabil de siste to årene, må rette opp 24 a-meldinger tilbake i tid. Selv om det ikke har noe å si for Skatteetaten hvilken måned ytelser rapporteres i, er det flere andre brukere av a-meldingen som bryr seg om dette, blant annet SSB og NAV.

7. Moms på telefoner

MYTE: «Vi kan trekke all moms fra telefoner som hovedsakelig er til yrkesbruk».

Svar: Dette stemmer ikke. Det er andelen yrkesbruk som avgjør hvor mye moms som kan trekkes fra når man kjøper en telefon eller betaler for en telefonregning. Har den ansatte benyttet telefonen 60 prosent i yrket og 40 prosent privat i faktureringsperioden, kan det trekkes fra 60 prosent i moms. Resten må føres med momskode null.

Les også: 5 vanlige misforståelser om egenmelding