7 vanlige misforståelser om egenmelding

Det er mange myter knyttet til reglene for egenmelding. Her er noen av de vanligste misforståelsene.
Magnus SchaftInnholdsprodusent
tirsdag 12. desember 2023
Lesetid: 2 Minutter

1. Tredagers

«Svært mange sykefravær er akkurat tre dager lange»

Feil! For det første er de fleste egenmeldinger på 1 til 2 dager. For det andre er rundt halvparten av alle sykefravær så lange at lege er inne i bildet. Det etterlater et lite antall fraværstilfeller som er akkurat tre dager lange.

2. Ringeplikt

«Egenmeldte fravær skal alltid ringes inn»

Feil! Det er ikke et lovkrav, men derimot noe mange virksomheter har etablert som rutine. Skriftlig registrering i personalsystem, SMS eller chat kan være mer tillitsbaserte alternativer til å kreve telefonsamtale.

3. IA-kvoten

«Arbeidstakere i bedrifter med IA-avtale har egenmeldingsrettigheter bedrifter uten IA-avtale ikke kan få»

Feil! Mange tror IA-bedrifter automatisk har 8 egenmeldingsdager per gang. Siden 2019 er ikke avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) noe man kan eller må inngå. Tvert imot kan alle få de utvidede egenmeldingsreglene som tidligere var forbeholdt IA-bedrifter. Det vil si ubegrenset med tilfeller, opptil 8 kalenderdager per tilfelle og 24 kalenderdager per år.

4. Halve fraværsdager

«Når man går hjem syk fra jobb i løpet av mandagen er tirsdagen dag 2 i egenmeldingen»

Feil! Halve dager teller aldri med i en egenmeldingsperiode ved egen sykdom, unntatt for gradert sykmeldte.

5. Egenmelding kun i starten av en arbeidsgiverperiode

"Egenmelding kan bare benyttes i starten av en arbeidsgiverperiode"

Feil! Egenmelding kan like gjerne avslutte en arbeidsgiverperiode som å starte en arbeidsgiverperiode. Forutsatt at arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet etter sykmeldingen, før egenmeldingen benyttes - så kan egenmelding benyttes.

6. Én dag på jobb er nok

«Egenmelding kan benyttes etter en sykmelding dersom arbeidstaker har jobbet minst én dag»  

Delvis feil! Fraværet også må være innenfor rammen av arbeidsgiverperioden. Man kan ha vært sykmeldt lenge for én ting, og så oppstår noe helt annet arbeidstaker ønsker å benytte egenmelding for. Det må da oppstå en ny arbeidsgiverperiode, det vil si gjenopptakelse av arbeidet og frisk i 16 dager.

To forutsetninger må altså være oppfylt: Fraværet må både være innenfor rammen av arbeidsgiverperioden og arbeidet må være gjenopptatt i minst én dag etter sykmeldingen.

7. 16 dager mellom to egenmeldinger

«Mellom to egenmeldinger må det passere 16 dager» 

Feil! Egenmelding kan benyttes så lenge arbeidstaker ikke tidligere har benyttet det maksimale antallet egenmeldinger som virksomheten tillater i arbeidsgiverperioden, og fraværet er innenfor rammen av arbeidsgiverperioden. 

– Mange tenker nok ikke på hva deres øvre grense for egenmelding egentlig betyr. Den begrensning som arbeidsgiver har satt gjelder i arbeidsgiverperioden, men det finnes ingen regler som nekter arbeidstaker å ha flere tilfeller med egenmelding i en arbeidsgiverperiode, forteller Simployers rådgiver Jørgen Brostrøm.

Eksempelvis vil det ikke være i strid med reglene om egenmelding dersom arbeidstaker er syk med egenmelding mandag, arbeider tirsdag, egenmelding onsdag, arbeid torsdag og egenmelding fredag.  

Tre dager med egenmelding er noe alle arbeidsgivere må tillate, og arbeidstaker har her da brukt opp tre av de fire tilfellene per 12 måneder. Virksomheten kan tillate alt fra minimum 3 til 16 dager egenmelding i arbeidsgiverperioden. Har en arbeidstaker brukt opp det antallet som gjelder i sin virksomhet, må vedkommende være frisk i 16 dager. Har man benyttet egenmelding mandag, tirsdag og onsdag én uke må arbeidstakeren være frisk i 16 dager før egenmelding kan benyttes på nytt, hvis virksomheten bare tillater 3 dager. 

Har du full kontroll nå? Eller...? Test deg selv i vår quiz om egenmelding

Gratis guide med hjelp til å kutte sykefraværet

Vi har laget en gratis guide som hjelper deg med å kutte sykefraværet, spare penger og bygge en frisk kultur! 

Les mer og last ned gratis

Del siden: