Nytt forslag til endringer i sykepengeordningen

Med jevne mellomrom foreslås det endringer i sykepengeordningen, med mål om å redusere det svært høye norske sykefraværet.

I 2019 foreslo sysselsettingsutvalget vesentlige endringer i sykepengeordningen, som blant annet innebar at arbeidstakerne skulle få en reduksjon i sykepengene etter seks måneders sykefravær. Arbeidsgiverne skulle få en vesentlig redusert betaling for korttidsfraværet, mot at de tok en del av regningen for de lange sykefraværene.  

Forslaget viste seg å være kontroversielt, og ble blant annet kontant avvist av Fagforbundet.  Det har ikke kommet endringer i regelverket som følge av det opprinnelige forslaget.

Mer moderat forslag

Nesten to år senere har sysselsettingsutvalget nå kommet tilbake med et nytt forslag til endringer i sykepengeordningen. Denne gangen har de foreslått mindre endringer for arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Det foreslåtte kuttet i sykepenger etter et halvt års sykefravær er tatt bort. Utvalget vil samtidig gi arbeidsgivere et mindre kutt i arbeidsgiverperioden ved korttidsfravær enn de foreslo sist, og også mindre betaling ved langtidsfravær enn det som lå inne i det forrige forslaget, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm.

Brostrøm understreker at dette bare et forslag, og at det er en lang vei frem til eventuelle endringer i sykepengeordningen.

LO støtter ikke forslaget fra flertallet i sysselsettingsutvalget, fordi de mener det vil gjøre det vanskelig å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet.

Betaler mer for langtidsfraværet

Hovedpunktene i forslaget fra sysselsettingsutvalget, med unntak av LO:

• Ingen karensdager eller annen reduksjon i sykepengene til den ansatte.
• Arbeidsgiverperioden kuttes fra 16 til 12 dager.
• Etter tre måneders sykefravær skal arbeidsgiver ta 10 prosent av kostnaden.

– Utvalgets flertall vurderer at en slik modell vil styrke insentivene til bedre oppfølging og tilrettelegging, og dermed motvirke frafall fra arbeidslivet til langsiktige helseytelser. Det må vurderes nærmere hvordan en omlegging kan innrettes for å motvirke mulige uheldige effekter for inkludering av utsatte grupper. Nærmere vurdering og konkretisering av behovet for endringer i skjermingsordningene for personer med særskilte helseutfordringer vil være sentralt, heter det i utvalgets rapport.

Ønsker økt medvirkning

Samtidig bruker utvalget mye plass på å understreke viktigheten av oppfølging, tilrettelegging og medvirkning i sykefraværsarbeidet.

– Dette er virkemidler som ligger tilgjengelig også i dagens regelverk, og som vi er enige med utvalget i at er for lite kjent og for lite brukt. Vår erfaring i Simployer, er at virksomheter som benytter handlingsrommet i dagens regelverk også får gode resultater i sykefraværsarbeidet. Så gjenstår det å se om utvalgets forslag til endring og tydeliggjøring av regelverket på disse områdene vil bidra til å øke kjennskapen til disse virkemidlene i arbeidslivet ytterligere, dersom de blir gjennomført, sier Jørgen Brostrøm i Simployer.