Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.
Sysselsettingsutvalget som har til oppgave å foreslå tiltak for å få flere i jobb, la tidligere i år frem rapporten NOU 2021:2. Noen av tiltakene som foreslås gjelder sykefravær. Sykefravær medfører store kostnader for arbeidsgiver og samfunnet, og man ønsker derfor et lavere sykefravær.
– Et av tiltakene som foreslås er å øke arbeidsgivers kostnader ved fravær som varer mer enn 3 måneder. Her foreslås det at arbeidsgiver skal dekke 10 prosent av sykepengene fra 3 måneder og utover slik at man får sterkere incentiver til å redusere lengre fravær, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Atle Torp.
Betaler nå bare korttidsfravær
I dag betaler arbeidsgiver ansatte full lønn opptil 6G i de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Fra dag 17 overtar NAV hele betalingsansvaret for sykepenger etter loven, og betaler tilsvarende full lønn opp til 6G i hele sykepengeåret. Den ansatte mottar i dag 248 stønadsdager regnet fra mandag til fredag, som til sammen utgjør sykepenger i 12 måneder.
– I dagens ordning ligger det ingen økonomiske incentiver på arbeidsgiver etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Etter loven har arbeidsgiver et ansvar for å tilrettelegge i hele fraværsperioden, men ingen økonomiske incentiver som gjør det gunstig å redusere fraværet. Det er selvfølgelig en hel rekke andre årsaker til at det er fornuftig å jobbe med reduksjon i fraværet men per i dag ingen innsparing på sykepenger, sier Torp i Simployer.
Vil utrede ny modell
Det er dette utvalget nå ønsker å foreslå endringer i. Vi snakker ikke om endringer som skal vedtas på stortinget for så å umiddelbart settes ut i livet, men forslag som skal til videre utredning for å se om man kan komme til enighet om fremtidige endringer.
– Utvalget har diskutert en modell med en delvis forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar til langtidsfravær, mot at arbeidsgiver betaler mindre for korttidsfraværet. Utvalgets flertall ønsker at modellen med 12 arbeidsgiverdager og 10 prosent arbeidsgiverfinansiering etter tre måneder skal vurderes nærmere. Man ønsker derfor å redusere noe av omkostningene for arbeidsgivere de første 16 dagene mot å pålegge en øket belastning for lengre fravær, sier Atle Torp.
Vil slå ut ulikt i virksomhetene
Bedrifter som har mye korttidsfravær innenfor arbeidsgiverperioden, vil dermed få redusert sine kostnader. Der man har lengre fravær, vil kostnadene kunne øke betydelig. Hvordan dette slår ut for den enkelte bedrift avhenger derfor nye av hvilken type fravær som rammer, og dette kan jo bli tilfeldig.
– Statistikken viser at over 60 % av alle fraværstilfeller som bedriftene har er innenfor arbeidsgiverperioden og at ca 13 % av fraværstilfellene strekker seg utover 3 måneder. Det er her utvalget foreslår en øket belastning, sier Torp.
En bedrift som har en ansatt som blir fraværende innenfor 3 måneders-perioden vil da sammenlignet med dagens regler.
Rimeligere korttidsfravær
Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver har satt opp følgende eksempel, som viser hvordan et sykefravær kan slå ut for en virksomhet, dersom sysselsettingsutvalgets forslag blir vedtatt.
Ola tjener 500.000 kroner i året, og daggrunnlaget for sykepenger er 1.923 kr. Blir Ola syk må arbeidsgiver etter dagens ordning betale sykepenger i 16 kalenderdager. Reglene er slik at man må betale for de dagene det er avtale om arbeid, og siden Ola jobber mandag-fredag blir dette 12 dager x 1.923 i løpet av 16 kalenderdager. Dette utgjør kr 23.076. Etter den nye foreslåtte ordningen blir kostnaden i samme periode 10 x 1.923. Dette utgjør kr 19.230. Her sparer altså arbeidsgiver 3 846 på fraværet til Ola.
Dyrere etter fire måneder
Dersom Ola i eksempelet over forblir syk i 6 måneder, blir regnestykket annerledes. Etter dagens regelverk vil arbeidsgiver dekke 23.076, og ikke noe mer.
Blir Ole syk i 6 måneder etter nye foreslåtte regler, koster dette 10 % av sykepengene de 3 første månedene. Med ca. 65 sykepengedager i 3 måneder, blir kostnaden for dette 65 x 1.923 x 0,1 = 12 500 kr. Arbeidsgiver dekker da først kr 19.230, og deretter 10 % av kostanden i 3 hele måneder, som blir 12.500 + 19.230 = kr 31.730. I dette eksempelet øker altså kostnaden med kr 8.654.
Her får altså arbeidsgiver økonomiske incentiver til å forsøke å redusere fraværet i så stor grad så mulig, for å slippe kostnader. I dette reksempelet kan vedkommende være syk i omtrent fire måneder før det gir merkostnader for arbeidsgiver. Blir man syk utover fire måneder blir den forelslåtte ordningen dyrere.
Skjerming av kronisk syke
Med et slikt forslag må man også utrede skjermingordninger for kronikere og langvarig syke nærmere, slik at man unngår effekter som skyver disse ut av arbeidslivet fordi de blir for dyre å ha ansatt.
– Utvalget er også spesielt opptatt av å se på virkningene av et slikt forslag for mindre virksomheter, og også hvordan dette vil påvirke kvinners sykefravær, som i dag er høyere enn menns, sier Simployer juridiske HR- og ledelsesrådgiver Atle Torp.
Gratis guide med hjelp til å kutte sykefraværet
Vi har laget en gratis guide som hjelper deg med å kutte sykefraværet, spare penger og bygge en frisk kultur!
