Lunsjpausen er viktigere enn fritiden for helsa

Avbrekk i løpet av arbeidsdagen har mer å si enn om du klarer å koble helt av jobb når du har fri, viser en ny forskningsrapport.
onsdag 20. januar 2021
Lesetid: 3 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

At det er sunt å ta pauser i løpet av dagen er neppe noen overraskelse for de fleste. Men hvor skadelig det kan være å droppe lunsjpausen er kanskje mer overraskende.

En forskningsrapport omtalt av NRK viser at de som jobber gjennom lunsjen og hopper over pauser er sju ganger mer utsatt for både fysisk og psykisk utmattelse.

– Tidligere undersøkelser har vist at de som sliter med å koble av når de har fri, presterer dårligere over tid. Men det er overraskende at utslagene er så store når det kommer til pauser i løpet av dagen, sier forsker og professor Leif Rydstedt til NRK.

– Avbrekk i løpet av arbeidsdagen har mer å si for deg, enn om du klarer å koble helt av jobb når du har fri, sier han.

Jobber du med HR?

Hold deg oppdatert gjennom hele året med et abonnement på digital opplæring fra Simployer. Les mer og meld deg på

Kan ikke droppe pausen og gå tidligere

I norsk arbeidsliv er det faktisk ikke lov å droppe pausen, hvis du jobber mer enn fem og en halv time i løpet av dagen. Dette er regulert gjennom arbeidsmiljøloven, og er ikke noe som kan velges bort – for eksempel for å gå hjem tidligere.

– En pause er et avbrudd i arbeidsdagen. En ordning der arbeidstaker jobber i lunsjen for å kunne gå tidligere vil dermed være i strid med arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver har et ansvar for å passe på at pausen tas, sier Simployers arbeidsrettsekspert Camilla Schie-Veslum.

Viktig lederoppgave

Simployers HMS-rådgiver Anne Sandtorp mener det er spennende at det kommer mer dokumentasjon rundt pauser i løpet av arbeidsdagen. Er de manglende pausene kun et symptom på medarbeidere som allerede er svært stresset og i fare for å bli syke? Hvordan skal man da sikre en bedre organisering av arbeidet, og en reell avkobling?  

– Både ledere og kollegaer bør følge opp medarbeidere som stadig dropper lunsjen og andre «pratepauser». Sosialt samvær er både nyttig og ønsket på arbeidsplassen for å utvikle og sikre et godt arbeidsmiljø med trygghet, støtte og erfaringsoverføring. Dersom noen ikke ønsker å delta, er det viktig å finne ut hvorfor de ikke ønsker det. Skyldes det at de bare trenger noen pauser alene for fred og ro, eller kan det ligge mistrivsel eller utestengelse bak, sier Sandtorp.

Hun understreker at det ikke betyr at alle MÅ spise lunsj sammen.

Ekstra viktig ved hjemmekontor

Når så mange arbeidstakere nå tilbringer både arbeidstid og fritid hjemme, mener Sandtorp det er ekstra viktig å snakke om balansen mellom jobb og fritid.

– Ved utstrakt bruk av hjemmekontor er det helt vesentlig at ledere snakker med sine ansatte om hvordan de organiserer arbeidet sitt. Hvor mye og lenge de jobber i forhold til arbeidstidsbestemmelser, og hvordan de foretrekker å jobbe. Ikke bare én gang, men jevnlig, slik at man har oversikt over belastning og eventuelle utfordringer, sier Sandtorp.

Hun tror det kan være et vel så stort problem ved hjemmekontor at ansatte jobber for mye og gjennom hele døgnet, enn at de praktiserer «gjemmekontor».

Husk på signaleffekten

Ledere har også et eget ansvar for å tenke på hvilke signaler de sender ut ved måten de selv jobber på.

– Ledere bør være spesielt oppmerksomme på signaleffekten dersom de alltid dropper pauser eller jobber sent og tidlig. Igjen så betyr ikke det at de ikke kan jobbe sånn i korte perioder eller enkelte ganger, men da må de sikre at medarbeiderne vet hvorfor, og er trygge og komfortable med hva som forventes av dem, avslutter Sandtorp.

 

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: