Ingen vet hvordan staten skal dekke koronasykefravær

Regjeringen har varslet at staten skal ta regningen for koronarelatert sykefravær som varer mer enn 5 dager. To uker etter at ordningen skulle tre i kraft er det ikke sagt noe om hvordan det skal skje.
onsdag 15. desember 2021
Lesetid: 2 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

Etter at koronapandemien har blusset opp for fullt, lovet regjeringen i begynnelsen av desember at de igjen skal ta mer av regningen for koronarelatert sykefravær.

Ifølge pressemeldingen fra regjeringen skal staten ta regningen for koronarelatert sykefravær fra dag seks. Ordningen skulle tre i kraft 1. desember i år, og vare helt til 30. juni 2022.

– Nå haster det veldig med å få på plass en forskrift som regulerer hvordan dette skal håndteres. Det er svært mye koronarelatert sykefravær nå, og norske arbeidsgivere kan ikke forholde seg til pressemeldinger når de skal behandle ansattes sykefravær og kreve refusjon, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken.

Hvorfor endre ordningen?

Simployers rådgivere spør seg hvorfor det var nødvendig å gjøre endringer fra ordningen som gjaldt frem til 30. september. Da dekket staten koronarelatert sykefravær fra dag fire.

–  Vi kjenner ikke til hvorfor det tar så lang tid å få på plass forskriften som skal regulere denne ordningen. Det er forståelig at regjeringen har mye å gjøre nå, rundt ordninger både for de høye strømprisene og lønnskompensasjon. Da ville det kanskje vært mer hensiktsmessig å gjeninnført ordningen som gjaldt for bare to og en halv måned siden, i stedet for å lage en helt ny forskrift, sier Dystebakken i Simployer.

Må ha hjemmel for å spørre om sykefraværsgrunn

Et annet problem ved at forskriften ikke har kommet på plass, er at arbeidsgivere ikke har lov til å spørre ansatte om årsaken til sykefraværet. I et intervju med Finansavisen, sier Karoline Dystebakken i Simployer at arbeidstaker ikke har plikt til å opplyse om grunnen til sykefraværet.

– Arbeidsgiver kan heller ikke spørre om dette, selv om man skal søke refusjon. Men forskriften vil gi arbeidsgiver grunnlag for å spørre om fraværet er “koronarelatert” eller ikke å ha oversikt over dette. De kan spørre om det er kornarelatert, slik at den ansatte må svare ja eller nei på spørsmålet. Men kravet for at NAV skal dekke sykemeldingsperioden etter dag seks er at det er koronarelatert, så arbeidsgiver må egentlig spørre om dette nå, eller eventuelt gå tilbake med spørsmålet senere, sier Dystebakken til Finansavisen.

Simployers rådgivere har svært mange spørsmål om dette fra arbeidsgivere som ønsker å gi informasjon til arbeidstakere og lage seg rutiner for den varslede endringen. At forskriftsbestemmelse fortsatt ikke er på plass, to uker etter den ble varslet, skaper usikkerhet i en tid med tiltak som rammer alle virksomheter.

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: