Har foreldre rett til fri for å følge barn til lege eller tannlege?

Barn har vanligvis behov for at en av foreldrene følger dem til legen eller tannlegen. Men har foreldrene egentlig krav på fri fra jobben? 
Knut Arild Vold, Journalist
schedule onsdag 23. november 2022
Lesetid: 3 Minutter
BARE VED SYKDOM: Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm sier det bare er ved sykdom eller oppfølging av sykdom at foreldre har rett på omsorgspenger for å følge barnet til lege eller tannlege.

Omsorgspenger er en ordning som skal sikre at foreldre har mulighet til å være hjemme når barna eller den som vanligvis passer barna er syk. Det er dette som gjerne omtales som syke barn-dager, og omsorgspengene betales av arbeidsgiver med inntil 10 dager pr. kalenderår.

Omsorgspenger kan også ytes dersom arbeidstaker skal til lege eller tannlege med barnet, men forutsetningen er at barnet trenger slik oppfølging på grunn av sykdom eller skade, sier Simployers trygderettsrådgiver Jørgen Brostrøm.

Kjeveortopedi gir rett til omsorgspenger forutsatt at det er sykdom i munn eller kjeve som er forklaringen til slik behandling. Skyldes behandlingen kosmetiske hensyn som ikke er medisinsk begrunnet, gir ikke inngrepet rett til omsorgspenger. Arbeidstaker må dokumentere dette ovenfor arbeidsgiver dersom det er tvil om retten til omsorgspenger.

- Arbeidstaker har gjennom lovverket ingen rett til å ta fri for å gå til rutinekontroll hos lege, helsestasjon eller tannlege med barnet. De fleste får nok likevel permisjon til dette, men uten at arbeidstakeren har krav på lønn. Noen vil også ha krav på lønn, men det er da regulert gjennom tariffavtaler eller andre avtaler bedriften er bundet av. Denne type fri vil da ofte være regulert i bedriftens eventuelle velferdspermisjoner, sier Brostrøm.

Behandling av sykdom

Etter lovendring med virkning fra sommeren 2003, ble retten til omsorgspenger utvidet til å gjelde legebesøk og annen oppfølging i forbindelse med barns sykdom, selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen. Samtidig fikk også fosterforeldre rett til omsorgspenger.

- Denne bestemmelsen omfatter imidlertid ikke vanlige rutinekontroller. Bestemmelsen er aktuell når legebesøket skyldes oppfølging i forbindelse med barnets sykdom, som for eksempel diabetes eller cøliaki. Oppfølging hos BUP og PPT gir også rett til omsorgspenger, også når barnet ikke deltar i møtet, sier Brostrøm.

Hun understreker at arbeidstaker har plikt til å redegjøre for årsaken til legebesøket, slik at arbeidsgiveren kan vurdere om fraværet gir rett til omsorgspenger.

Hele eller halve syke barn-dager

Retten til omsorgspenger gjelder i utgangspunktet hele dager. Arbeidstakere med 1 eller 2 barn har normalt rett til opptil 10 stønadsdager med omsorgspenger i løpet av et kalenderår, og kvoten øker til 15 stønadsdager dersom arbeidstaker har mer enn 2 barn.

I 2022 er imidlertid disse kvotene doblet, på grunn av covid-19. Det vil si at de som vanligvis har 10 dager vil ha 20 dager ut dette året. Den midlertidige forskriften som dobler denne kvoten går imidlertid ut ved årsskiftet og fra 1. januar 2023 gjelder de ordinære kvotene.

- En ansatt som går hjem fra jobb etter lunsj for å gå til legen med et sykt barn, vil derfor kunne trekkes en hel dag av syke-barn-kvoten for dette kalenderåret. Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidsgiver godtar at de ansatte bruker egenmelding ved barns sykdom for deler av dagen. Noen arbeidsgivere åpnerogså for å telle enkelttimer med sykt barn, og regne timene sammen til hele dager, sier Brostrøm.

Han minner om at kvotene for sykt barn gjelder pr. kalenderår, og ikke regnes løpende slik som for eksempel egenmeldinger for arbeidstakers egen sykdom.

Kan bruke egenmelding

Arbeidstaker kan dokumentere fraværet med egenmelding for de 3 første kalenderdagene vedkommende er hjemme med sykt barn, og trenger således ingen legeerklæring for å dokumentere barnets sykdom i forbindelse med legebesøket. Fra dag 4 kan arbeidsgiver kreve legeerklæring.

- Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidsgiver godtar egenmelding fra den ansatte også utover 3 kalenderdager, sier Brostrøm.

Retten til omsorgspenger gjelder i utgangspunktet ut det året barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, kan foreldrene få rett til omsorgspenger ut det kalenderåret barnet fyller 18 år. Dette krever imidlertid et eget vedtak fra NAV, som arbeidsgiver da får kopi av.

På tide å digitalisere oppfølging av sykmeldte?

Har lederne i din virksomhet de verktøyene de trenger for å følge opp syke medarbeidere på en god måte, for å sikre et lavest mulig sykefravær? Simployer HRM gir ledere systemstøtte med oversikt over kommende frister og oppgaver knyttet til et sykefravær.

Del siden: