Fremtidens sykefraværsoppfølging kan skje fra utlandet?

Ansatte som mottar sykepenger, kan ikke nektes å reise innenfor EU. Samtidig står kravene til oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær fast. Det stiller krav til gode rutiner for sykefraværsoppfølging.
Karoline Amundsen Dystebakken, Juridisk rådgiver HR og ledelse
schedule fredag 9. juli 2021
Lesetid: 4 Minutter
Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Amundsen Dystebakken.

Høyesterett fattet i begynnelsen av juli avgjørelse i den første av saken som har vært oppe i trygdeskandalen. Sakene gjelder personer som har mottatt blant annet sykepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i utlandet og blitt dømt for trygdebedrageri.

Spørsmål som har blitt reist i etterkant er om dette er i strid med EØS-avtalen om fri bevegelighet av tjenester og retten til eksportering av trygdeytelser.

Høyesterett slår fast i saken at vilkårene som er stilt om opphold i Norge ved mottak av ytelsen bryter med EØS-avtalen og at det vedkommende dermed ikke skulle vært dømt for bedrageri. Det er en «kontantytelse» som fritt skal kunne tas med til EU/EØS-land.

Etter lengre tid siden disse sakene først ble kjent så kommer nok ikke dette resultatet overraskende på noen. NAV har også allerede endret sin praksis, gjennom blant annet å presisere at sykepenger kan tas med og at det ikke er meldeplikt til NAV.

Sikker, god og enhetlig oppfølging av syke ansatte

Simployer sykefraværsoppfølging gir ledere systemstøtte med oversikt over frister og oppgaver knyttet til et sykefravær. Allerede første fraværsdag etableres en tidslinje i systemet som viser lederen hva som skal gjøres, til hvilket tidspunkt, og hvordan, og hver oppgave varsles per epost.

Les mer om Simployer sykefraværsoppfølging

Krav om opphold i Norge et vilkår som ikke kan stilles

Høyesterett legger til grunn at kravet om opphold og kravet om forhåndsgodkjenning for utlandsopphold inntil fire uker, utgjorde en restriksjon på retten til å motta tjenester i et annet EØS-land.

Det enkelte land kan stille vilkår for mottak av ytelser, men det kan ikke være særlige vilkår for reiser til EU/EØS sammenlignet med reiser innenlands. Ved slike vilkår forskjellsbehandles reiser til EU/EØS-land med reiser i Norge. Hvis det stilles slike vilkår må Norge kunne rettferdiggjøre dem som helt nødvendige. Høyesterett kom etter en konkret vurdering til at vilkårene som var stilt for AAP, om opphold, meldeplikt og forhåndsgodkjenning, ikke var nødvendige.

Arbeidstakere kan oppholde seg i utlandet når de mottar ytelser

Saken gjelder arbeidsavklaringspenger og vilkårene for dette og ikke direkte sykepenger eller andre ytelser som det også er mange saker av i trygdeskandalen. Saken er likevel avgjørende for behandling av de øvrige sakene som skal behandles i tiden som kommer. Og vilkårene for sykepenger og AAP er relativt like, når det gjelder krav til opphold i Norge.

Sykepenger er også en «kontantytelse» som skal kunne tas med til andre land EU/EØS-land iht EØS-retten. NAV presiserte dette allerede i oktober 2019.

Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven stiller strenge krav til aktivitet ved sykdom og folketrygdloven sier direkte at man kan miste retten til sykepenger dersom man ikke aktivt medvirker. Spørsmålet er hvordan man aktivt skal kunne medvirke fra utlandet? Og om et slikt aktivitetskrav i realiteten medfører at man må oppholde seg i Norge? Og om dette vil stride med EØS-retten?

Aktivitetskrav kan ikke stilles til arbeidstaker som mottar ytelse?

Høyesterett legger til grunn at det ikke er forbud mot å stille vilkår for å kunne motta en ytelse, så lenge de kan rettferdiggjøres og det ikke er særvilkår knyttet til utlandsopphold.

Aktivitetskravet knyttet til sykepenger gjelder uansett og er også nylig presisert i folketrygdloven § 8-8. Det ville være rart om dette vilkåret presiseres nå uten at det er vurdert opp mot EØS-retten og et slikt vilkår bør derfor stå seg.

Arbeidsgiver kan ikke få til oppfølging og tilrettelegging uten arbeidstakers aktive medvirkning.  Slik jeg oppfatter avgjørelsen legger Høyesterett til grunn at et aktivitetskrav ikke er i strid med EØS-retten og at arbeidstaker plikter å følge opp dette kravet – uavhengig om man oppholder seg i utlandet eller innlands.

Høyesterett legger til grunn at det kan stilles vilkår om aktivitet, men at det ikke kan stilles «ytterligere vilkår for utlandsopphold». «Vilkåret om aktivitetsplikt, som gjelder generelt og uavhengig av hvor medlemmet bor eller oppholder seg er dermed tillatt».

Fortsatt ikke fritt frem

Ved arbeidsavklaringspenger er det NAV som følger opp aktivitetskravet som stilles i loven. Ved sykefravær er det arbeidsgiver som i hovedsak skal følge opp dette som en del av sine plikter som arbeidsgiver.

Arbeidstakere har krav på tilrettelegging og oppfølging ved sykefravær. Arbeidsgivere kan ikke få til dette uten arbeidstakers aktive medvirkning. De fleste vil ha en restarbeidsevne som skal avklares, også der det foreligger 100 % sykemelding. Og hovedregelen er aktivitet. Dersom arbeidstakeren ønsker å reise utenlands under sykefraværet kan også dette indikere en restarbeidsevne, som kunne vært brukt på jobb. Andre ganger kan opphold i utlandet være av betydning for raskere å bli frisk eller arbeid og tilrettelegging vil la seg gjøre fra utlandet. Det er konkrete vurderinger som må gjøres. Det viktige er arbeidsgiver og arbeidstaker har tett dialog med sykefravær slik at det kan tilrettelegges på best mulig måte og at arbeidstaker er kjent med den videre oppfølging; sine rettigheter og plikter.

Fem tips

  • Ha gode rutiner for sykefraværsoppfølging i virksomheten og ledere som er godt kjent med rammene for oppfølging
  • Orienter arbeidstaker om plikter og rettigheter som foreligger ved sykefravær allerede ved ansettelse og gjenta jevnlig – det skaper forutsigbarhet og enklere oppfølging i enkeltsakene
  • Ha god dialog med arbeidstakeren fra første dag i sykefraværet og legg en plan
  • Avklar hva videre oppfølging skal være, møter som skal avholdes, utprøvinger som skal gjøres mv
  • Få klarhet i om arbeidstakeren tenker å reise utenlands og hvilken grad oppfølgingen kan gjennomføres da, avtal eventuelt alternativt oppfølgingsløp

Har du kontroll på alle reglene som gjelder og som kommer?

I løpet av november og desember arrangerer vi årets oppdateringsdag for deg som jobber med lønn. Bli oppdatert inn i det nye året, og derfor inneholder dagen over 15 forskjellige temaer. Du kan velge å delta digitalt eller fysisk.

Klikk her for mer informasjon og påmelding

 

Del siden: LinkedIn twitter