Arbeidsgiver må opplyse om lønn ved mistanke om diskriminering

Lønnsopplysninger er i utgangspunktet en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i privat sektor. Men dersom arbeidstaker mistenker diskriminering kan han eller hun kreve å få vite også andre kollegers lønn.
Ragni Myksvoll SinghJuridisk rådgiver HR og ledelse
onsdag 9. juni 2021
Lesetid: 2 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Ragni Myksvoll Singh

At Alejandro, som kommer fra Colombia, tjener mindre enn Petter, som kommer fra Norge, betyr ikke nødvendigvis at Alejandro blir diskriminert. Det kan skyldes at Alejandro og Petter har ulike kvalifikasjoner eller at Petter har lenger ansiennitet. Men dersom Alejandro mistenker at han tjener mindre enn Petter fordi han kommer fra et annet land, så vil arbeidsgiver ha plikt til å opplyse om lønnsnivået og kriteriene for fastsettelsen av lønnen til Petter.

- Arbeidstaker som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan nemlig kreve å få vite lønnen til den eller de arbeidstaker sammenligner seg med. Dette er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven § 32, og formålet med opplysningsplikten er blant annet å styrke muligheten for den som mener seg diskriminert til å undersøke forholdene, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Ragni Myksvoll Singh.

Har dere personalhåndbok i din virksomhet?

Med Simployer personalhåndbok kan ansatte selv sjekke sine rettigheter og plikter når de lurer på noe - uten å kontakte leder eller HR. Les mer her.

Arbeidstaker må ha mistanke

Arbeidstaker må ha en konkret mistanke om at lønnen er fastsatt på en diskriminerende måte. Og mistanken må knyttes til et av diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- og diskrimineringsloven.

- Det er arbeidstaker selv som avgjør om det er grunn til mistanke om diskriminering. Arbeidsgiver kan ikke nekte innsyn fordi man mener mistanken er grunnløs. Videre må den man sammenligner seg med utføre lignende arbeidsoppgaver eller arbeid av samme verdi, sier Myksvoll Singh.

Kan kreve opplysning om lønnsnivå og kriterier for fastsettelsen av lønn

- Det er opplysninger om lønnsnivå og kriteriene for lønnsfastsettelsen for de man sammenligner seg med, som arbeidstaker i så fall kan kreve at arbeidsgiver opplyser om. Arbeidsgiver må ikke oppgi sin vurdering av individuelle arbeidsprestasjoner, forklarer Myksvoll Singh.

Med lønn menes det alminnelige arbeidsvederlaget samt alle andre tillegg, fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren. Andre goder som arbeidsgiver gir kan for eksempel være firmabil, fri telefon eller bonus.

Taushetsplikt om lønnsopplysninger

Arbeidstaker som har fått opplysninger om kollegaers lønn, vil ha taushetsplikt og må underskrive en taushetserklæring.

- I denne erklæringen bør det stå at opplysningene kun skal brukes i en eventuell sak om lønnsdiskriminering, at opplysningene ikke skal utleveres og at de skal slettes når saken er avsluttet. Arbeidstaker kan altså ikke snakke med andre kollegaer om de lønnsopplysningene man har fått innsyn i og kan heller ikke levere ut disse til andre, sier Myksvoll Singh

Arbeidstaker kan likevel levere opplysningene til tillitsvalgt, advokat eller andre rådgivere samt til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda.

Informasjon til arbeidstaker

- Dersom arbeidsgiver skal utlevere lønnsopplysninger om en ansatt etter denne regelen, skal arbeidsgiver samtidig informere den ansatte om hvilke opplysninger som er utlevert, til hvem og at utleveringen har skjedd på bakgrunn av mistanke om lønnsdiskriminering, sier Myksvoll Singh.

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: