10 ofte stilte spørsmål om lønnskartlegging

1. Hva er lønnskartlegging?

Arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Mange virksomheter må i tillegg jobbe etter en bestemt arbeidsmetode når de skal jobbe med aktivitetsplikten. Disse virksomhetene har i tillegg en plikt til å redegjøre offentlig for dette arbeidet.

Lønnskartlegging er en del av denne aktivitets- og redegjørelsesplikten, og går ut på at virksomheten minst annethvert år må kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn. Formålet er å finne ut om det er systematiske forskjeller i måten lønn fastsettes for kvinner og menn i egen virksomhet.

2. Hva menes med arbeid av lik verdi?  

Med arbeid av lik verdi menes arbeid som ut fra en helhetsvurdering kan anses som likeverdig. For å finne ut om arbeid er av lik verdi må man gjøre en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.  

Arbeidets verdi skal måles gjennom en objektiv sammenlikning av stillingene, og i vurderingen må det tas utgangspunkt i den konkrete stillingsbeskrivelsen. Arbeidstakernes individuelle kompetanse eller utførelse av arbeidet er ikke relevant i vurderingen av om to arbeidstakere utfører arbeid av lik verdi. Heller ikke ansiennitet skal inngå i vurderingen.

3. Når man skal kartlegge lønn blant de ansatte, gjelder det ansatte i faste stillinger eller antall årsverk? 

Arbeidsgiver skal kartlegge lønn blant alle ansatte, både de som er fast ansatt og de som er midlertidig ansatt. Alle ansatte skal med, uavhengig av stillingsprosent. Arbeidstakere som er innleid og lønnes fra en annen arbeidsgiver, skal ikke være med i kartleggingen. 

4. I bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte, holder det at det er én person som krever lønnskartlegging? 

Alle offentlige virksomheter, og private virksomheter med mer enn 50 ansatte har plikt til å jobbe etter en bestemt metode i fire trinn når de skal jobbe med aktivitetsplikten, herunder kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn. Disse virksomhetene må i tillegg redegjøre offentlig for arbeidet de gjør. Virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte har plikt til å gjøre det samme, dersom en av partene krever det. Det kan være arbeidsgiver, tillitsvalgte eller et flertall av de ansatte som krever dette.  

Last ned gratis plansje: Veien til likelønn

5. Gjelder redegjørelsesplikten for de som har mer enn 50 ansatte eller mer enn 50 årsverk?

Redegjørelsesplikten gjelder for private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Det samme gjelder private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte når en av partene i virksomheten krever det. 

I tillegg gjelder redegjørelsesplikten for alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse. 

6. Hva med konsern? Må det lages en likestillingsredegjørelse for hvert enkelt selskap i konsernet? 

Ja, aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder for den enkelte juridiske enheten. Så hver juridisk enhet i konsernet med mer enn 50 ansatte har aktivitets- og redegjørelsesplikt på selvstendig grunnlag.

Det samme gjelder virksomheter i konsernet med mellom 20 og 50 ansatte dersom en av partene krever det.

7. Hvordan kan man sammenligne lønn når man har taushetsplikt om egen arbeidsavtale? 

8. Hva om selskapet oppdager usaklige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, men ikke har råd til å sette opp lønningene for å minske forskjellene? 

Dersom man avdekker lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som er usaklig begrunnet, så bør man lage en plan for hvordan dette kan utjevnes. Det er ikke sikkert man klarer å rette opp i dette med en gang.

9. Skal redegjørelsen gis i en årsrapport eller i et annet format? 

Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom den gis i et annet offentlig dokument, og virksomheten har plikt til å levere årsberetning, skal det stå i årsberetningen hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig. 

10. Kommer Norge til å følge det nye EU-direktivet om likelønn?   ? 

Likelønnsdirektivet, som er markert som EØS-relevant, er ikke implementert i norsk rett enda. Vi avventer departementenes vurdering av hvordan dette direktivet kan harmoniseres med norsk regelverk.