Mange kjenner ikke til kravet om kartlegging  

Kartlegging og risikovurdering er pålagt for alle virksomheter, men mange lar være å gjøre det. – Altfor mange tror at risikovurdering bare er noe som angår de som har særlig risiko i arbeidet, sier Simployers rådgiver.  
Lise Gro AndersenInnholdsprodusent
onsdag 10. januar 2024
Lesetid: 2 Minutter

Kartlegging handler om hele arbeidsmiljøet. Å skaffe oversikt over status slik at arbeidsgiver kan arbeide riktig. 

– God oversikt er en forutsetning for å kunne jobbe med de viktigste tingene, og i tillegg for å kunne være i forkant for å forebygge belastninger og uønskede forhold på arbeidsplassen, sier juridisk rådgiver i Simployer, Karoline Dystebakken.

Last ned gratis: Sjekkliste for godt arbeidsmiljø

6 av 10 jobber ikke systematisk   

I en rapport fra Arbeidstilsynet i 2023 kommer det frem at 6 av 10 virksomheter ikke jobber systematisk med kartlegging.    

– Det kan virke som om mange ikke ser nytten med å kartlegge og risikovurdere, eller mener de ikke har risikofaktorer fordi de for eksempel bare har kontorarbeid, sier Simployers juridiske rådgiver, Karoline Dystebakken.  

Simployers rådgiver er ikke overrasket over funnene i Arbeidstilsynets undersøkelse. Hun treffer ofte ledere som ikke ser sammenhengen mellom utfordringer i virksomheten og kjente arbeidsmiljøfaktorer, fordi de ikke har kjennskap til dette.

Samtidig trekkes ofte virksomhetens goder fram som svar på spørsmålet om hvilke tiltak som er iverksatt for et godt arbeidsmiljø. Lederne er derfor ofte undrende til hvordan turnoveren eller sykefraværet da kan være høyt.   

– Stressmestringskurs for de ansatte kan være bra, men først må du vite om det er uheldig stress i virksomheten. Deretter bør målet være å organisere og tilrettelegge arbeidet slik at ingen i virksomheten trenger stressmestringskurs, sier Dystebakken.  

God oversikt kan få ned sykefraværet  

Fakta er at alle virksomheter har risikofaktorer i sitt arbeidsmiljø. Alle forhold som kan innvirke på arbeidsmiljøet og/eller sykefravær er relevante: Fysiske, psykososiale, organisatoriske, ergonomiske og kjemiske.   

– Det er ikke sikkert at ergonomiske stoler og hev/senk-pulter er den riktige løsningen på å få ned et høyt sykefravær, sier Dystebakken.  

– For å treffe riktig må man først skaffe seg oversikt. Utfordringen kan være helt andre ting, som for eksempel en omorganisering, ledelse, arbeidstidsordninger, liten grad av selvbestemmelse, høye krav, lite variasjon eller krevende kundekontakt, sier hun.  

Dette er noen sentrale forhold som ligger innunder det som kalles organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, og som enhver virksomhet bør kartlegge før tiltak vurderes.  

Mange måter å kartlegge på

Loven sier at kartlegging må gjøres, men ikke hvordan den skal gjennomføres.  

Det er også mange forskjellige måter å kartlegge på, for eksempel:  

  • Arbeidsmiljøundersøkelser 
  • Medarbeidersamtaler
  • Vernerunder  
  • Pulsmålinger 

- Min erfaring er at mange virksomheter gjennomfører kartlegginger, men er lite bevisst på at det er det de gjør og mangler systematikken, slik Arbeidstilsynets undersøkelse også viser.  Hver måte har sine fordeler og ulemper, men viktigste er ikke hvordan hver og en virksomhet velger å gjøre det, sier Dystebakken.  

- Det som er viktig er at virksomhetene har et bevisst forhold til hva de skal kartlegge og hvorfor. Bare på den måten vil de kunne følge opp resultatene med de riktige tiltakene, sier hun.  

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: