Koronapandemien kan gi varige helseplager

Muskelskjelettplager står fra før bak en stor del av sykefraværet. Nå rapporterer hver fjerde arbeidstaker å ha fått slike plager under koronapandemien.
Knut Arild Vold, Journalist
schedule tirsdag 26. januar 2021

Nylig fortalte TV2 om høyrepolitiker Mathilde Tybring-Gjedde, som har fått påvist nakkeprolaps etter flere måneder på hjemmekontor.

Hun skylder på hjemmekontorutstyret, som ikke har vært optimalt for rygg og nakke.

I artikkelen henvises det til en undersøkelse fra analysebyrået Opinion AS, som viser at hver fjerde norske arbeidstaker har fått rygg- og nakkesmerter under koronapandemien.

Det er personer under 30 år som oppgir å slite mest med plagene, viser undersøkelsen som gjelder for periodene mars til juni og november 2020.

Digitalt kurs 17. mars: Smittevern og risikovurdering for ledere, HR og verneombud

Slik inkluderer du smittevern i det systematiske HMS-arbeidet!

Les mer her

Unge under 30 år sliter mest

Helseminister Bent Høie mener det er urovekkende at det er så mange unge som oppgir å slite med slike plager.

– Det er urovekkende hvis dette gir varige utfordringer, for dette er en av årsakene til at veldig mange blir sykemeldt og faller ut av arbeidslivet. Så det er veldig viktig å ta dette på alvor, sier Høie til TV2.

Hver tredje sykefraværsdag

Smerter i muskler og ledd er en vesentlig årsak til sykefravær og koster samfunnet mye. Ifølge tall fra NAV er muskel- og skjelettlidelser hoveddiagnosen bak 38 prosent av alle tapte dagsverk knyttet til legemeldt fravær i 2020, skriver Stami på sine nettsider.

De har gjort to nye studier som viser at søvnproblemer kan øke risikoen for slike plager, noe som understreker at muskelskjelettplager er et sammensatt problem.

Tidspress og annet stress, bekymringer, konflikter, utrygghet og mistrivsel er andre faktorer som også sees i sammenheng med muskelskjelettplager.

Stillesittende arbeid kan være en risiko

Simployers HMS-rådgiver Anne Sandtorp understreker at problemet med muskelskjelettplager forekommer aller mest hos arbeidstakere med tungt fysisk arbeid.

– Likevel er det viktig å ta hensyn til at stillesittende skjermarbeid utgjør en risiko for slike plager. Det er helt naturlig at dette vurderes når arbeidsgivere gjør sin kartlegging og risikovurdering, og iverksetter tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø på hjemmekontoret, sier Sandtorp.

Dårlig utstyr på hjemmekontoret kan være en risiko for at slike plager forsterkes.

Variert arbeidsstilling og bevegelse

Simployers HMS-rådgiver sier det er viktig at den enkelte ansatte sørger for variert arbeidsstilling og bevegelse. Hun minner om at stillesitting ser ut til å være en mye større utfordring enn sittestilling for plager med muskel og skjelett. 

– Ikke sitt for lenge stille, og beveg deg gjerne hvert 20. minutt. Reis deg opp og benytt anledningen til bevegelse og tøying der det trengs. Forsøk å være fysisk aktiv i fritiden også, gjerne med litt frisk luft, råder Sandtorp.

Viktig med en god stol

Videre er naturligvis kontorutstyret viktig for å kunne ha en god sittestilling under arbeidet.

– En god kontorstol er viktig for de fleste. Justerbart bord er en fordel, spesielt hvis du ikke har et bord som er i riktig høyde for arbeid. Det kan være lurt å unngå bruk av bærbar PC over tid, og dersom du ikke har tilgang til en ekstra skjerm kan det være lurt å få PC-en opp i høyde. Dersom ansatte har tiltagende smerter og stråling som ikke blir borte etter en stund, bør man vurdere behandling hos fysioterapeut, kiropraktor eller massør, sier Sandtorp.

Benytt ekstern kompetanse

Simployers HMS-rådgiver råder arbeidsgivere til å benytte seg av kompetansen til bedriftshelsetjenesten, dersom de har dette.

– Mange virksomheter har også behandlingsforsikring eller andre tilbud som kan benyttes for å gi ansatte hjelp som kan hindre mer alvorlig, og kanskje varig, skade som følge av mye stillesitting og dårlig ergonomi på hjemmekontoret.

Ulike ansatte har ulike behov

Anne Sandtorp minner til slutt om at ikke alle ansatte har samme behov.

– Derfor er dialog mellom arbeidstaker og leder som alltid et nøkkelord. Virksomheten kan gjerne ha en veiledning, en slags minimumsstandard, men beslutninger om behov og egnet utstyr må tas i samråd med arbeidstaker, sier Sandtorp.

Hun understreker at det er viktig å gi opplæring i hva god ergonomi er. At man har opplæring og oppfølging av unge arbeidstakere er særlig viktig, slik at de forstår konsekvensen, fordi de ikke har erfaring som øvrige arbeidstakere.

Får alle ansatte god og riktig informasjon samtidig? 

Med en personalhåndbok fra Simployer, sikrer du felles oversikt over rettigheter, plikter og velferdsordninger i virksomheten. Les mer om personalhåndbok fra Simployer her

Del siden: LinkedIn twitter