Jobbsyklister straffes med skatter og avgifter

I Sverige har nå regjeringspartiene (Socialdemokraterna og Miljöpartiet) sammen med Centerpartiet og Liberalerna kommet med et forslag som reduserer skattetrykket ved arbeidsgivers utlån av sykler til ansatte.

– Formålet er å øke sykkelpendlingen, som igjen kan skape positive effekter på både miljø, helse og byutvikling. Forslaget vil på sikt kunne koste rundt 300 millioner svenske kroner i tapt skatteproveny, forklarer Espen Øren.

Norge bør følge i Sveriges fotspor

Noen av de viktigste skatte- og avgiftsreglene i Norge hva angår klima og helse mangler tydelig politikk som styrer reglene i en miljøvennlig retning. Økonomirådgiver i HR-tech selskapet Simployer mener politikerne bør legge til rette for at arbeidsgivere i større grad kan gjennomføre miljø- og helsetiltak for sine ansatte uten å bli straffet med beskatning.

– Vi har for eksempel få, om noen, insentiver for arbeidsgivere til å legge til rette for sykkelbruk blant de ansatte. Det er mange sykle-til-jobben aksjoner som springer fram på våren, men ingen av dem har noen gunstige skattemessige fordeler. Både arbeidsgivers utlån, kostnadsdekning og premiering av slik sykling utløser skatt, sier økonomirådgiver Espen Øren i Simployer.

Skattlegger klimavennlige tiltak

Hvis arbeidsgiver låner ut sykkelen til privat bruk, for eksempel til daglige reiser til og fra jobb, vil det utløse skatt. Skattegrunnlaget settes tilsvarende det man ville måtte betalt for å leie en sykkel i det åpne markedet.

- Her er det åpenbart to store ulemper for både arbeidsgiver og den ansatte. Arbeidstakeren må betale skatt og arbeidsgiveren må bruke mye tid på å finne ut hva markedsleien vil utgjøre. I tillegg koster det arbeidsgiveravgift, forklarer Øren.

Noen arbeidsgivere legger til rette for at ansatte kan ta med sine private sykler på jobb, og få en gratis service og bekostet enkelte mindre deler til sykkelen. Verdien av dette skal også beskattes. Det er heller ikke uvanlig at de som sykler mest til jobben kan oppleve å få en liten oppmerksomhet.

– Uansett hva dette er, vil det også utløse skatt. Det har ikke noe å si om det er en liten blomst, en ringeklokke eller en ny sykkel, sier Øren.

I bunn og grunn skattlegger vi altså tiltak som er ment å være klimavennlige og som skal øke folkehelsen.

– Vi vet jo allerede at synkende folkehelse koster Norge store penger i sykefravær, og i tillegg legger beslag på store ressurser i helsevesenet, understreker Øren i Simployer.

Momsreglene er ikke noe bedre

Et insentiv arbeidsgivere kan ha når de skal vurdere tiltak og anskaffelser er momsfradraget. Det er 25 % dyrere å gjøre innkjøp der det ikke foreligger rett til fradrag for moms.

Det er blant annet ikke fradrag ved innkjøp av personkjøretøy til virksomheten. Logisk, tenker du kanskje, for personkjøretøyer er jo på ingen måte klimavennlige – og el-kjøretøyer er det jo ikke noe moms på. Vel, det er allikevel slik at tråsykler også anses som personkjøretøy, på lik linje med kjelker og sparkesykler. Ved en god del større fabrikkområder, flyplasser eller i større forretningsbygg, er det ikke uvanlig at ansatte forflytter på seg ved hjelp av en sykkel eller sparkesykkel. Dette vil virksomheten altså ikke ha momsfradrag for.

– Vi finner altså få insentiver til anskaffelse av ikke-motoriserte fremkomstmidler her. Nå skal det sies at el-sykler og el-sparkesykler ikke anses som personkjøretøy og derfor gir grunnlag for fradrag, men her mister man størstedelen av folkehelsegevinsten, fortsetter Øren.

Hvilke grep kan gjøres?

Det skal ikke mye kreativitet til for å kunne gjøre noen enkle grep for å bedre insentivene til bruk av sykkel o.l. Svenskene har som nevnt allerede tatt et skritt i klimavennlig retning, og kanskje kan vi høste litt inspirasjon fra våre naboer i øst. I tillegg skal det bare en liten endring til i definisjonen av personkjøretøy, for å gjøre anskaffelsen av klimavennlige fremkomstmidler 25 % billigere for momspliktige virksomheter landet rundt.

– I Simployer er vi er opptatt av at vi har regler som gjør det enkelt å være arbeidsgiver og drive virksomhet i Norge. Hvis man ved å forenkle regelverket også får med en klima- og helsegevinst på kjøpet, ser vi ingen grunn til å la den muligheten gå fra oss, avslutter Espen Øren.