Bruken av egenmeldinger er nær doblet

Statistisk sentralbyrå har målt bruken av egenmeldinger i over 20 år. Tallene nå savner sidestykke:

De ferske sykefraværstallene fra SSB viser en kraftig økning i bruk av egenmeldinger. I 2022 ble det brukt hele 86 prosent flere egenmeldingsdager enn i 2001 da målingene startet.

– Vi har vært isolerte de siste årene, og i 2022 fikk vi merke konsekvensene av gjenåpningen av samfunnet, sier Nicole Holman Fagerli som er juridisk rådgiver HR og ledelse i Simployer.

Ser vi på det samlede sykefraværet inkludert legemeldt fravær, må vi tilbake til 2009 for å finne tilsvarende tall.

Pressede fastleger

Det var 12. februar 2022 at statsminister Jonas Gahr Støre kunngjorde at meteren og munnbindkravet fjernes. Ett år senere er presset på fastlegeordningen så stort at Bergens helsebyråd nylig gikk ut og tok til orde for å lovfeste 16 dagers egenmelding, fordi legene bruker mye tid på attester og ting som kan behandles med paracet. 

– Virksomhetene velger selv hvor mange egenmeldingsdager de ønsker å godta nå, i spennet mellom de lovfestede tre dagene og arbeidsgiverperiodens lengde på 16 dager. Det er en plikt til å drøfte utvidelser utover tre dager med tillitsvalgte. Det finnes argumenter som taler for utvidet rett og folketrygdlovens minimum, men poenget er at arbeidsgiveren må drøfte hva som fungerer best hos dem, sier Fagerli.

Les også: Kontoransatte dropper egenmeldingene

God personalpolitikk

– Har man gode rutiner og systemer for sykefraværsoppfølging er det lettere å si ja til egenmelding utover lovens minimum på tre dager. Det kan ses som god personalpolitikk, og ansatte kan ta det som et signal om at arbeidsgiver stoler på sine arbeidstakere, mener Fagerli.

Flere egenmeldingsdager enn før kan innføres som et prøveprosjekt, som evalueres før man eventuelt gjør ordningen permanent i sin virksomhet. Forskning viser at utvidet egenmeldingsrett fungerer godt hvis virksomhetene har gode ledere, og det er etablert god dialog og et godt tillitsforhold mellom ledere og arbeidstakere.

– 2022 var preget av mye korona og influensa, i tillegg til en mer normal arbeidsdag for mange med like mye kontakt som tidligere og mindre hjemmekontor. Det høye sykefraværet i 2022 gjenspeiler dette, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk sentralbyrå.

En ukes sykefravær koster 17 000 kroner

Fortsatt står egenmeldinger for under en femtedel av de totale sykefraværsdagene, men andelen er økende. 

• I 2022 var sykefraværet i Norge totalt sett på 6,8 prosent
• 39,2 millioner dagsverk gikk tapt i løpet av året
• 4,2 millioner flere dagsverk enn i 2021 og økning på 12 prosent

Sykefraværet koster samfunnet store summer. En Sintef-studie fra 2011 anslo at en ukes sykefravær i gjennomsnitt kostet virksomhetene 13 000 kroner,. Det tilsvarer ca. 17 000 med dagens prisnivå, og et årlig tap for samfunnet på 135 milliarder kroner. 

Det er vanlig å ta utgangspunkt i at arbeidsgiverne står for en tredjedel av sykefraværskostnadene. 1 prosent kutt i sykefraværet vil dermed gi en besparelse for arbeidsgiverne på over 6 milliarder kroner. Det vil si et sekssifret beløp for alle virksomheter med over 50 ansatte!

En nedgang i sykefraværet fra 6,8 til 5,8 prosent vil i praksis si at vi må senke fraværet tilbake til nivået fra 2018 og 2019.