Bare halvparten har tiltak mot seksuell trakassering

Bare halvparten av virksomhetene som blir kontrollert av Arbeidstilsynet har tiltak for å forebygge seksuell trakassering, slik de er pålagt. Avsløringene i politiet bør være en vekker for mange.
onsdag 21. oktober 2020
Lesetid: 4 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

Seksuell trakassering i arbeidslivet har stått på dagsorden i flere år, etter at metoo-kampanjen tok av i sosiale medier, og fikk et stort etterspill i offentligheten.

I forrige uke ble temaet igjen svært aktuelt, etter at Politiforum omtalte en rapport som avslører seksuell trakassering i norsk politi og politiopplæring. Justisministeren uttalte til NRK at hun «trodde vi hadde lært mer etter metoo».

– Etter metoo har mange virksomheter kanskje tenkt at dersom det forekom seksuell trakassering hos oss, ville vi visst om det. Folk har jo nå «lært» at de kan og skal varsle. Hvis ingen har varslet hos oss er det vel ikke seksuell trakassering her? Mange steder er det nok også litt tabubelagt, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Amundsen Dystebakken.

Bare halvparten har tiltak

Mange har nok utarbeidet rutiner for hva man skal gjøre om man mottar et varsel. Det følger en plikt direkte av arbeidsmiljøloven til å ha rutiner for varsling av kritikkverdige forhold.

Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet viser imidlertid at det ikke arbeides nok med dette i virksomhetene. I perioden 2018-2020 er det gjennomført 550 tilsyn med dette som tema. I omtrent halvparten av kontrollene ble det avdekket at virksomhetene blant annet ikke hadde gjennomført tiltak for å forebygge og håndtere seksuell trakassering og uønsket atferd, sier Amundsen Dystebakken.

Må kartlegges spesifikt

At så mange fortsatt ikke har kartlagt og laget tiltak for å hindre seksuell trakassering etter omtalen av temaet de siste årene, kan kanskje synes rart, innser Amundsen Dystebakken.

– Hvis arbeidsgiver ikke er kjent med at det har forekommet i sin virksomhet og det heller ikke settes på agendaen ut ifra en generell risiko, er det kanskje ikke så rart at så mange ikke har jobbet med dette. Uønsket atferd kan forekomme ethvert sted hvor det er samhandling mellom mennesker. Det vil si i enhver virksomhet. Det er viktig at virksomhetene tar dette innover seg og setter det på agendaen. Jeg tror mange opplever dette som svært krevende å sette på agendaen og kanskje derfor utsetter det. Men det er enklere enn man tror å komme i gang med å skaffe seg oversikt og ikke minst forebygge, sier Simployers jurist.

Øverste leders ansvar

Det er øverste leder i virksomheten som har ansvaret for å sørge for at arbeidstakerne har et forsvarlig arbeidsmiljø. For å sikre dette må man skaffe seg oversikt over risikofaktorer som kan påvirke arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse og iverksette egnede tiltak for å forbygge at det skjer.

– Seksuell trakassering og diskriminering er to slike faktorer som må kartlegges i en virksomhet. Det kan dessverre forekomme over alt, og arbeidsgiver må skaffe seg oversikt over om det har forekommet i sin virksomhet. Uavhengig av om det har forekommet tidligere eller ikke, skal det imidlertid ses på med «forebyggende øyne». Altså: Selv om det ikke har skjedd, kan det skje og arbeidsgiver må iverksette tiltak for å unngå at det skjer. Dette ligger blant annet i plikten til å sikre «forsvarlig arbeidsmiljø» som er pålagt øverste leder i enhver virksomhet, sier Karoline Amundsen Dystebakken i Simployer.

Faktorer som kan øke risikoen for seksuell trakassering eller diskriminering er ofte knyttet il ubalanse eller dominans, herunder for eksempel i formell eller uformell makt, kompetanse, kjønn, erfaring, lønn, ansiennitet, synlighet og avhengighetsforhold.

Bruk verktøyet dere har

Simployers juridiske rådgiver mener det er lurt å ta arbeidet for å hindre seksuell trakassering inn som en del av den kartleggingen og risikovurderingen som allerede gjøres på andre områder. Det er derfor naturlig å bruke verktøyet man allerede har på HMS-området.

– Alle virksomheter skal gjennomføre kartlegging, risikovurdering og vurdere tiltak for faktorer som kan ha betydning for arbeidsmiljøet og for å unngå at noen blir syke eller skadet på jobb. Innunder dette går også selvsagt det å bli utnyttet, oppleve uønsket atferd eller diskriminering. Det handler om å se på hva som påvirker oss, hva som kan være utfordringen og hva vi skal gjøre for å unngå at det blir en utfordring. Den samme «malen» kan brukes på alle faktorer, også seksuell trakassering og diskriminering, sier Amundsen Dystebakken.

Nytt regelverk fra 2020

Samtidig er det mange virksomheter, både i privat og offentlig sektor, som får en utvidet aktivitets- og rapporteringsplikt fra 2021 knyttet til arbeid med å hindre diskriminering og fremme likestilling.

– Som et ledd i dette må virksomheten skaffe seg oversikt i egen virksomhet. Arbeidet som nå må gjøres på dette området vil nok kunne bidra til at det blir lettere å få et vanskelig tema opp på dagsorden i virksomhetene. Samtidig vil man se at man kan benytte «vanlig» kartlegging- og risikovurderingsmetoder for å skaffe seg nødvendig oversikt. Det er altså ikke noe «nytt» som skal gjøres, men man skal sette inn nye faktorer.

Involver bedriftshelsetjenesten

Karoline Amundsen Dystebakken i Simployer sier at for virksomheter som har bedriftshelsetjeneste, kan det være lurt å benytte disse også i arbeidet for å forebygge seksuell trakassering. De har også god oversikt over risikofaktorer.

–Å sette det på agendaen – ikke bare en gang, men systematisk kan i seg selv være forbyggende. Mangel på systematisk HMS-arbeid av psykososialt arbeidsmiljø som hvordan man forebygger, håndterer og følger opp uønsket atferd kan i seg selv være en risikofaktor for å bli utsatt for uønsket atferd eller diskriminering. Det viktigste er altså å komme i gang.

Seks råd for å komme i gang

Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Amundsen Dystebakken har følgende råd for å komme i gang med arbeidet:

  • Sett temaene på dagsorden i din virksomhet
  • Skaff deg oversikt over faktorer hos dere som kan øke risikoen for seksuell trakassering eller diskriminering
  • Sørg for medvirkning fra arbeidstakerne/tillitsvalgte/verneombud i prosessen
  • Integrér kartlegging og risikovurdering av faktorene som en del av virksomhetens eksiterende internkontroll
  • Sørg for jevnlig gjennomgang og oppfølging av kartlegging og risikovurderingene i virksomheten; nye faktorer, nye tiltak eller korrigering av tiltak?
  • Benytt BHT eller annen bistand dersom det oppleves krevende å komme gang

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: