Vil kutte i egenmeldings­dager for å få ned sykefraværet

- Vårt inntrykk i Simployer er at flere virksomheter ønsker å kutte i antall egenmeldingsdager for å få ned sykefraværet,  sier juridisk rådgiver i Simployer, Karoline Dystebakken.

Dystebakken er daglig i kontakt med norske arbeidsgivere og har den siste tiden erfart at flere av dem ønsker å endre praksis for bruk av egenmeldinger i virksomheten. Det kan virke som de opplever å ha mistet kontroll på bruken.

- Ledere og HR gir uttrykk for at de opplever at arbeidstakerne bruker egenmeldingsdager for mye. Noen opplever også at arbeidstakere «sparer» på egenmeldingsdager for så å bruke dem på slutten av året, forteller hun.

Fakta om egenmeldinger

Egenmelding er dokumentasjon på at arbeidstakeren er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.  Det er en tillitsbasert ordning der arbeidstakeren selv vurderer sin egen helsesituasjon og varsler arbeidsgiveren sin om at hen ikke er i stand til å jobbe.  

Det er virksomheten selv som velger hvor mye bruk av egenmelding de ønsker å godta, så lenge de holder seg innenfor arbeidsgiverperioden, minimumskravene i folketrygdloven og avtaler de eventuelt er bundet opp av.  

Ifølge Dystebakken er det flere av virksomhetene som tidligere hadde utvidet egenmeldingsrett som nå ønsker å redusere fra åtte til tre dager.

- De sier de ikke er en IA-bedrift lengre etter at det ikke er noen IA-avtale, og at de derfor ikke har plikt til å ha så mange dager, sier Dystebakken.

Fram til 2019 var det slik at virksomheter som var bundet opp av IA-avtalen hadde egenmeldingsrett på åtte kalenderdager sammenhengende og totalt 24 dager per år. Dystebakken presiserer at det fortsatt er en IA-avtale, og i denne oppfordres alle virksomheter å vurdere ordning med utvidet egenmelding.

- Videre har det aldri vært noe krav å være IA for å utvide egenmeldingsordning. Det var mange som trodde de måtte ha IA-avtale for å utvide. Det stemmer ikke, sier hun.

Tror ikke færre egenmeldingsdager vil løse problemet

Simployers rådgiver har ingen tro på at færre egenmeldingsdager vil løse problemer med høyt sykefravær. 

- Hvis sykefraværet er reelt og nødvendig, vil det uansett komme. I mange tilfeller kan det også føre til lengre fravær enn nødvendig. For eksempel arbeidstaker har brukt opp sine tre dager med egenmelding og ender opp hos legen. De færreste leger vil stille spørsmål ved å skrive ut sykemelding for resten av uka, mens arbeidstakeren kanskje egentlig bare trengte en dag til hjemme, sier hun.

- Dersom arbeidsgiver mener egenmeldinger brukes uten at arbeidstakeren er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, må de ta tak i det, sier hun. Det handler om personaloppfølging. Kjenne sine medarbeidere og følge opp, ikke bare arbeidsprestasjon, men også fravær.

Utvidet egenmeldingsrett kan fungere godt

I Bergen har helsebyrådet tatt til orde for å lovfeste 16 dagers egenmelding.  Hennes erfaring fra IA-arbeidet er at det er fåtall arbeidstakere som misbruker egenmeldingsordningen.

- Hvis det er det den enkelte leder mistenker så må man ta det opp. Det handler om tydelige ledere. Mange virksomheter er redd for det skal oppfattes som mangel på tillit. Men man må ta opp det man syns skurrer og følge opp der man skal. Å kutte egenmeldingsdager vil i alle fall i seg selv kunne oppfattes som mangel på tillit, sier Dystebakken.

Forskning viser også at utvidet egenmeldingsrett fungerer godt hvis bedriften har gode ledere, og det er etablert god dialog og et godt tillitsforhold mellom ledere og arbeidstakere. 

Sett sykefravær på agendaen

Istedenfor å kutte i antall egenmeldingsdager, mener Dystebakken at fokuset må ligge på å sette sykefravær på agendaen.

- For å få ned sykefraværet må det faktisk arbeides med i virksomheten. Vi må ha arbeidstakere som har kompetanse og ledere som har kompetanse og følger opp. Sykefravær må rett og slett settes på agendaen, i det enkelte fraværstilfelle og utenom konkrete fravær, sier hun.

Til virksomheter som vurderer å kutte i egenmeldingsordningen vil Karoline Dystebakken si:

• Tenk godt igjennom om det er løsningen!
• Har du oversikt over faktorer som kan øke risikoen for sykefravær hos dere?
• Hvilke andre tiltak har du vurdert?
• Hvordan settes sykefravær på agendaen hos dere?

- I bunn ligger en forutsetning om at ingen ønsker å ha mer sykefravær enn nødvendig, et ønske om å være i arbeid. Hvis du tviler på om det er slik hos deg, så må du ta tak i det. Det er ikke bare en plikt, men også veldig lurt, avslutter hun.