Statens reiseregulativ – får vi en ny avtale på plass til 1. juli?

Også i år er reiseregulativet, som nesten alle som reiser i jobben forholder seg til, forsinket. I år har partene varslet større endringer, men det begynner å haste hvis de skal holde den utsatte fristen 1. juli.
onsdag 9. juni 2021
Lesetid: 3 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

Simployers økonomirådgiver Espen Øren tviler på at partene rekker å bli ferdige med en stor revisjon av reiseregulativet til 1. juli

Det er to tariffavtaler som er særs viktige for norske arbeidsgivere, både i privat og offentlig sektor:

  • Statens særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands, og
  • Statens særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge.

Årsaken er enkel; hele staten og alle kommuner unntatt Oslo må følge dette regelverket, samtidig som størstedelen av det private næringslivet har valgt å følge statens særavtaler.

– Arbeidstakere har ingen lov- eller forskriftsbestemt rett til å få dekket reiseutgifter, selv om de pådras i yrket. Dette er noe arbeidsgiver og arbeidstaker må avtale. Gjennom å benyttes seg av statens reiseregulativ, slipper private virksomheter å gjøre egne forhandlinger med ansatte om dekning av reiseutgifter, sier Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

Disse avtalene regulerer dermed det aller meste av det som utbetales og godtgjøres for norske arbeidstakere som reiser i jobben.

Lønnsmedarbeiderdagen 2024

Lær deg alt du må vite inn i det nye lønnsåret. I november og desember reiser vi Norge rundt med fagdagen alle lønnsmedarbeidere må få med seg! Delta fysisk eller digitalt.

Mer info og påmelding

Flere forsinkelser

De statlige reiseregulativene endres normalt med virkning fra 1. januar, men det har de siste årene vært til dels betydelige avvik fra denne regelen. I 2018 ble det brudd i forhandlingene, og en tvistenemnd måtte vedta ny avtaletekst samme sommer, 6 måneder på overtid.

I 2020 ble man heller ikke enige, og det endte opp med en løsning der det ble gjort mindre justeringer på noen satser i juni.

– I forbindelse med denne «nødløsningen» i juni 2020, ble det signalisert at partene skulle gjøre en større revisjon av avtalene, og at dette arbeidet skulle ferdigstilles i løpet av februar 2021. På denne måten kunne nye regler tre i kraft 1. mars 2021. Det gikk imidlertid ikke, og avtalen ble forlenget fram til 30. juni, sier Espen Øren i Simployer.

Venter fortsatt

Dermed venter store deler av arbeidslivet fortsatt på regelverket og satsene som egentlig skulle vært gjeldende fra nyttår.

– Vi skriver nå 9. juni, og vi har ikke fått indikasjoner på at forhandlingene er i gang. Det begynner å bli lite tid igjen for å ha en ny avtale på plass innen 30. juni, særlig med tanke på at det i år er planlagt en større revisjon. Et ikke usannsynlig utfall kan være at vi får en lignende satsjustering som i fjor, eller at avtalene forlenges til nyttår. I det siste tilfellet kan arbeidstakerne nok en gang risikere å tape store summer, opp mot 100 millioner kr for hele 2021, sier Simployers økonomirådgiver.

Hva kan vi forente av en ny avtale?

Hovedsammenslutningene i staten har ment at dagens avtaler ikke er oppdatert med tanke på hvordan arbeidslivet fungerer. Arbeidstakersiden håper å få til noen prinsipielle endringer i avtaletekstene.

Det er spørsmål som «Hvem bør være omfattet av avtalene?» og «I hvilken grad bør man kunne velge klimavennlig transport?» som er vurderinger man mener bør komme bedre til uttrykk i avtalene. I tillegg fremheves at satsene for kilometergodtgjørelse er for lave.

– Dette kan for eksempel bety at satsene for el-bil øker mer enn for fossilbiler, det åpnes for godtgjørelse ved bruk av el-sykler eller el-sparkesykler, eller at det legges inn økonomiske insentiver til bruk av kolle

Fakta: 

Her følger noen av de mest vanlige måtene å dekke reiseutgifter på:

Statens særavtaler (statens satser):

Her er det lagt opp til at kost dekkes ved utbetaling av diettgodtgjørelse, kjøring med egen bil ved utbetaling av kilometergodtgjørelse og ellers er det stort sett refusjon ved innlevering av bilag.

Dekning etter Skattedirektoratets forskuddssatser:

Ved å inngå en avtale om å utbetale godtgjørelser etter Skattedirektoratets forskuddssatser, vil man til enhver tid kun utbetale det som er trekkfritt. Den store forskjellen mellom denne varianten og statens satser er at forskuddssatsen for diettgodtgjørelse og kilometergodtgjørelse er lavere. Ellers er det tilnærmet likt med tanke på beregning av døgn, måltidstrekk og innlevering av reiseregning.

Dekning etter bilag (reise på regning):

Dette er kanskje den enkleste varianten. Utgifter til kost, transport og overnatting refunderes ved at den ansatte leverer bilag og en utleggsoppstilling. Hvis refusjonen er innenfor det som kan dekkes skattefritt vil den være fritatt fra innrapportering.

Det er også ganske vanlig å kombinere ovennevnte alternativer.

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: