Nye reisesatser utsatt – kan koste ansatte 80 millioner

1. mars skulle regelverket og satsene for ansatte som reiser i jobben endres. Nå er endringene utsatt – noe som kan koste ansatte som følger statens satser millionbeløp.
Espen ØrenRådgiver lønn og økonomi
mandag 22. februar 2021
Lesetid: 2 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

Simployers økonomirådgiver Espen Øren har regnet på kostnaden av at endringer i statens satser blir forsinket minst frem til sommeren.

Alle ansatte i offentlig sektor og nesten 90 prosent i privat sektor får dekket utgifter på reise etter statens særavtaler for reiser i Norge og utlandet, populært omtalt under samlebetegnelsen «statens satser». Avtalene har derfor avgjørende betydning for ansatte som reiser i oppdrag for sin arbeidsgiver.

Omfattende revisjon planlagt

Disse avtalene endres normalt med virkning fra 1. januar, men det har de siste årene vært til dels betydelige avvik fra denne regelen. I 2018 ble det brudd i forhandlingene og en tvistenemnd måtte vedta ny avtaletekst samme sommer, 6 måneder på overtid. I 2020 ble man heller ikke enige, og det endte opp med en løsning der det ble gjort mindre justeringer på noen satser i juni i fjor.

I forbindelse med denne «nødløsningen» i juni 2020, ble det signalisert at partene skulle gjøre en større revisjon av avtalene, og at dette arbeidet skulle ferdigstilles i løpet av februar 2021. På denne måten kunne nye regler tre i kraft 1. mars 2021. Vi har imidlertid fått bekreftet at den gjeldende avtalen er forlenget fram til 30. juni, og vi står derfor nok en gang i en situasjon med 6 måneders utsettelse i forhold til den «vanlige» fristen 1. januar.

Ønsker bedre tilpasning til dagens arbeidsliv

Hovedsammenslutningene i staten har, ifølge en artikkel på frifagbevegelse.no, ment at dagens avtaler ikke er oppdatert med tanke på hvordan arbeidslivet fungerer. Vibecke Solhaug i LO Stat sier i samme artikkel at de, i likhet med representantene for de andre hovedsammenslutningene, håpet å få til noen prinsipielle endringer i avtaletekstene. Det er spørsmål som «Hvem bør være omfattet av avtalene?» og «I hvilken grad bør man kunne velge klimavennlig transport?» som er vurderinger hun mener bør komme bedre til uttrykk i avtalene. I tillegg fremhever hun at satsene for kilometergodtgjørelse er for lave.

Ansatte taper store summer på utsettelser

Nye avtaler og satser får sjelden tilbakevirkende kraft. Når man da ikke blir enige om nye satser fra januar, taper de ansatte for hver måned som går penger på at økte satser får virkning senere.

I 2019 ble det levert reiseregninger for 1,4 milliarder km i bilgodtgjørelse. Tilsvarende tall for 2020 gir oss 930 millioner km. Hvis vi tenker oss at 2021 lander et sted midt mellom disse, får vi da 1,2 milliarder km, noe som utgjør ca. 100 millioner km i måneden. Med en satsøkning på 13 øre (forrige satsøkning) utgjør dette ca. 80 millioner kr i tapt godtgjørelse samlet for norske arbeidstakere.

I og med at denne satsen ikke ble økt i fjor, og hovedsammenslutningene i utgangspunktet mener den er for lav, kan det ligge an til en større økning denne gangen. Tar vi med oss at satsene for diett og nattillegg også revideres, så vil det månedlige tapet være enda større.

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: