Slik kan du sikre bedriften og de ansatte gjennom økte priser

Lønnsoppgjøret baseres på anslag for kostnadsveksten. I år har den vært mye høyere enn antatt, særlig energiprisene. Dette paradokset deler norsk arbeidsliv i tre grupper:

• Krise – bedrifter med høy andel vare- og energikostnader: Her er da typisk lønnsandelen av utgiftene desto lavere. De høye prisene er en trussel mot driften. Medarbeidernes største utfordring er hvorvidt de har jobb om noen måneder.
• Boom – energibedrifter: Bedrifter som har inntekter fra energisalg eller primært kunder innen de bransjene, kan oppleve en regelrett gullalder. Det samme gjelder alle som selger og monterer ting som bidrar til energiøkonomisering.
• Flaks – bedrifter med høy lønnsgrad: I år har disse virksomhetene hatt «flaks» med lønnsoppgjøret. Det kunne blitt langt strammere om det hadde vært inngått senere, fordi anslagene for prisveksten har vist seg å være for lave.

Tiltak for å sikre bedriften

Økonomirådgiver Espen Øren i Simployer kommer her med fire forslag til grep arbeidsgivere kan gjøre for å løse virksomhetens egne utfordringer med økte energipriser og renter:

Sparetiltak
Det er naturlig å se over alle øvrige utgifter, samt energiforbruket i seg selv. Reforhandling av avtaler kan senke priser. I dagens marked er ikke det enkelt. Energiøkonomisering kan være en mulighet. Paradokset er at det billigste for bedriften da kan være å sende ansatte på hjemmekontor, i den grad det er mulig. For den enkelte og samfunnet som helhet vil det nok derimot være mer energieffektivt å samle flest mulig på ett kontor. Skal man ta samfunnsansvar eller tenke kortsiktig på egne regninger?

SE OGSÅ: Nå koster hjemmekontoret fort tusenlapper

Ekstraordinære prisøkninger
Vær i forkant med prisøkninger, ikke sitt rolig å se på at utgiftene trolig øker. Selv om sjokkregningene ikke har dumpet ned i postkassa enda, betyr ikke det at det er ulovlig å ta grep på inntektssiden. Hvis du også er først med å senke prisene når utgiftene faller, vil du sannsynligvis bli elsket av kundene dine da.

Forenkling grunnet marginpress
Når energi utgjør en større andel av utgiftsmiksen, kan bildet av hvilke produkter som er best for virksomheten endre seg veldig. I praksis kan dette gi et kvantesprang for et grønt skifte i produktmiksen til fordel for mer energieffektive produkter. Hjemflagging av produksjon kan også være mer attraktivt enn før, fordi fordelen ved å produsere lenger unna kan være mindre når globalt økte energi- og transportkostnader utgjør en større del av totale utgifter på bekostning av lønn.

Likviditetsbudsjett
Likviditetsbudsjett er like viktig som driftsbudsjett i usikre tider. Det hjelper ikke å tjene penger "på papiret" (resultat) hvis ikke innbetalingene er store nok til å dekke daglige utgifter og utbetalinger (likviditet).

Tiltak for å sikre de ansatte

Hvor dårlig er egentlig de ansattes økonomi nå? Strømmen har gått fra å koste cirka 3 til 6 prosent av normalhusholdningens disponible inntekt etter skatt, forutsatt bosted sør for «strømskillet». I en årrekke har det vært vanlig å bruke rundt en sjettedel av inntekten etter skatt på renter og strøm. For mange har det nå økt til en femtedel. Siden en del øvrige utgifter kan være vanskelige å kutte må eksempelvis restaurantbesøk, møbler, klær og reising ta et større kutt. Dette i en situasjon der bedriftene skriker etter folk. For mange kan det da være fristende å hoppe til en konkurrent og sikre seg det lønnshoppet som gjør at man slipper å gjøre kutt i vanene sine for å dekke opp for at strøm og renter spiser oppimot dobbelt så mye av utbetalingene som før.

Har det egentlig så mye med HR å gjøre? Hvorfor skal egentlig arbeidsgivere gripe inn når det gjelder arbeidstakernes privatøkonomi? Må de? Bør de? Arbeidsgivere trenger folk. Pri 1 for mange er nettopp, å ta vare på de folka man har. Hva kan man gjøre?

– Faktum er at flere vil slite økonomisk. Noen vil snakke om det, andre ikke. Å bytte jobb vil ikke nå nødvendigvis bare være fordi en kan bytte, men fordi en er nødt. En er nødt til å betjene regningene sine. Hvis lønn (og eventuelle andre goder) ikke strekker til der man er, gjør de kanskje det et annet sted. Ansatte som sliter med privatøkonomien vil oppleve i større grad av stress og bekymringer i hverdagen, noe som vil kunne føre til nedsatt produktivitet på arbeidsplassen. Strekkes strikken langt nok kan utfordringene i verste fall føre til økt sykefravær, sier HR-rådgiver Fam Viksand Manson i Simployer.

Her kommer Manson med fem mulige grep arbeidsgivere kan gjøre for å avhjelpe følelse av redusert kjøpekraft:

• Gjennomgang av velferdsgodene. Alt hjelper. Kan lunsjen i kantina bli billigere? Gratis? Strømstøtte? Dekning av kollektivtransport? Tiltak som hjelper her og nå vil nok akkurat nå oppleves som viktigere, der studiestøtte var mer treffsikkert tiltak tidlig i pandemien.
• Lån hos arbeidsgiver til normrente. Kredittkortgjelden har økt over 20 prosent fra fjoråret, selv om effektiv rente ofte er over 20 prosent. Et rimeligere lån fra arbeidsgiver vil her være en solid håndsrekning for de mest utsatte arbeidstakerne, siden normrenten for november og desember 2022 er satt til 2,3 prosent.
• Gi medarbeidere økonomikurs eller gjennomgang av privatøkonomien.
• Gi støtte til eller gode priser på psykolog, lege, tannlege.Primære behov som kanskje blir utsatt grunnet utfordringer i privatøkonomien.
• Hva med støtte til barnehage og SFO?

SE OGSÅ WEBINARET: Derfor må HR legge en god belønningsstrategi

Hvem trenger mest hjelp akkurat nå? Renteøkningen slår ut like mye på manges privatøkonomi som de økte strømutgiftene. Gjeldsbyrden er veldig ujevnt fordelt i befolkningen, viser tall fra SSB. Mens 1 av 5 husholdninger har gjeld på over 3 ganger inntekten, er det også 1 av 3 som enten er gjeldfrie eller har lav gjeld på under 1 ganger inntekt. Gjeldsbyrden øker ofte med boligstørrelsen og Norges Banks oversikt viser at nordmenn har mest gjeld rundt 40 års alder. Også for leietakere kan økte renter slå hardt, siden leieprisene nå øker mye.

I den grad man skal gi direkte lønnstillegg, vil det alltid være naturlig å prioritere de arbeidstakergruppene man er mest bekymret for å miste. I den vurderingen kan nå da privatøkonomi og reisevei være viktigere faktorer enn før.

– Det er også mulig å prioritere frynsegoder som ikke er skattefrie, rett og slett fordi man mener det er et bra tiltak i den aktuelle situasjonen, og blir billigere for mottakeren enn om arbeidstakeren skal betale det selv, minner Espen Øren om.

Når man vektlegger tiltak vil det med usikre fremtidsutsikter for økonomien være gode grunner for å prioritere grep som gir engangseffekt, framfor å binde opp midler i lønnsjusteringer eller goder som blir upopulære å fjerne igjen.