Skatt på rimelig mat i kantina

Mange arbeidsgivere som sponser mat til de ansatte i kantina, gjør det på en måte som utløser skatt for de ansatte. Og hva skjer med kantineordningen når de ansatte jobber hjemmefra?
Lise Gro AndersenInnholdsprodusent
onsdag 25. oktober 2023
Lesetid: 2 Minutter
Mange arbeidsgivere trekker for lite fra de ansatte for subsidiert kantine. Det kan utløse skatt.

Mange arbeidsgivere har en eller annen form for kantineordning, der de ansatte enten får spise gratis eller subsidiert. De siste årene, og spesielt etter koronapandemien, er det mange som jobber mer hjemmefra og derfor ikke benytter seg av kantineordninger i like stor grad.

– For at arbeidsgiver skal kunne trekke i lønn for kantineordning, må dette være skriftlig avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom man har arbeidstakere som jobber flere dager i uken fra hjemmekontor, bør arbeidsgiver vurdere om man skal avtale et lavere trekk for de det gjelder. De vil jo da ikke benytte kantinen i samme grad som de som kun jobber fra arbeidsstedet og bruker kantinen hver dag, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Ragni Myksvoll Singh.

Trekker for lite i lønn

Samtidig tyder de mange samtalene Simployers rådgivere har hatt om kantinetrekk den siste tiden på at mange gjør kantinetrekket på en lite gunstig måte for de ansatte.

– Utfra de spørsmålene vi har fått virker det som at veldig mange arbeidsgivere har innrettet seg på en måte som utløser skatteplikt for de ansatte. Årsaken er rett og slett at de ansatte trekkes for lite i lønn, sier Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

Kan dekke halvparten for brød og pålegg

Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Rimelig mat i bedriftskantine kan være et slikt velferdstiltak.

– Subsidiering av kantine anses som et rimelig velferdstiltak så lenge de ansattes egenbetaling dekker arbeidsgivers selvkost for råvarene. For såkalte beskjedne kantineordninger, der maten består av oppskåret brød og pålegg uten nevneverdige kostnader til tilberedning, anses det som et skattefritt velferdstiltak selv om egenbetalingen ikke dekker arbeidsgivers selvkost fullt ut. I slike tilfeller vil de ansatte kunne subsidieres med halvparten av utgiftene og ordningen fortsatt fremstå som "rimelig", sier Øren.

Må ha spesifisert råvarekostnad

Dersom maten til kantinen ordnes gjennom et cateringselskap, og fakturaen fra cateringselskapet spesifiserer råvarekostnadene, er det tilstrekkelig at den ansatte dekker disse kostnadene. Dersom fakturaen ikke er splittet opp i råvarekostnader og personalkostnader, må de ansattes egenbetaling må dekke hele fakturaen.

– Arbeidsgivers dekning av kostnader til frukt, juice, melk, kaffe, te eller lignende vil også anses som et rimelig velferdstiltak som er skattefritt for de ansatte. Slik drikke skal ikke være en del av vurderingen om råvarekostnad nevnt over, sier Øren.

Mange dekker fast beløp hver måned

Simployers økonomirådgiver opplever at mange arbeidsgivere har bestemt seg for et «rundt» beløp som trekkes i de ansattes lønn.

– Det virker som om kr 300, 400 og 500 er vanlige beløp å trekke. Dette gjør de uten å ha vurdert hva råvarekostnaden er, og i veldig mange tilfeller vil nok dette være for lite. Da vil det utløse beskatning for de ansatte. Dersom de ansatte betaler mindre enn råvarekostnaden, skal de skattlegges for differansen mellom Skattedirektoratets satser for fri kost (50 kroner i 2023) og egenbetalingen, sier Espen Øren i Simployer.

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: