Hvor blir det av hjemmekontorforskriften?

Etter at mange endelig var tilbake på kontoret etter en lang periode med hjemmekontor, blir kontoransatte igjen sendt hjem. Men hvor blir det av den nye hjemmekontorforskriften?
Knut Arild Vold, Journalist
schedule mandag 6. desember 2021
Lesetid: 3 Minutter

Det er mye vi har fått ny kjennskap om under koronapandemien. Hjemmekontorforskriften gikk fra å være en ukjent og gammel forskrift, til å bli børstet støv av.

Partene i arbeidslivet og den nå avgåtte Solberg-regjeringen mente det var behov for å endre forskriften. Dette fordi man mente forskriften ikke var tilpasset dagens situasjon.

Det ble arbeidet med et nytt forslag til forskrift i lang tid, men endringene som ble foreslått var minimale. Det kom mange innspill til høringen innen fristen, som var i juli. Noen har ment at forskriften bare bør skrotes.

Siden har ingen hørt noe om arbeidet med denne forskriften. Dette selv om svært mange nå enten helt eller delvis jobber hjemmefra, også utenfor perioder hvor dette er pålagt av myndighetene.

Mange er usikre på reglene

Vi i Simployer får mange spørsmål om hva som gjelder for hjemmekontor i ulike situasjoner. Hvilke krav gjelder? Skal man forholde seg til forskriften slik den er? Når kan endring forventes og kan man inntil forskriften er på plass avvente for eksempel inngåelse av avtaler?

– Det er viktig å huske på at selv om det er foreslått endringer i en eksisterende lov eller forskrift, vil reglene – slik de er – gjelde inntil endringer eventuelt blir vedtatt. Men arbeidsgivere har nok en forventning om at større endringer enn det som er foreslått i forskriften, sier juridisk HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken i Simployer.

Karoline Dystebakken understreker at når hjemmekontor pålegges av myndighetene, vil ikke dette omfattes av hjemmekontorforskriften. Likevel må arbeidsgivere alltid sikre et godt arbeidsmiljø på hjemmekontoret. 

Skaper få avklaringer

Forskriften gir både unntak og presiseringer til arbeidsmiljøloven for hjemmekontorsituasjonen. Men slik den er i dag, og også med de minimale endringene som er foreslått, mener Dystebakken det skaper lite avklaring for arbeidsgivere, med unntak av det klare kravet til tilleggsavtale.

– I forskriften er det presisert at den bare skal gjelde ved arbeid i eget hjem. Dette skaper forvirring, for eksempel der det åpnes for å arbeide også andre steder. Dette vil likevel være endring av arbeidssted (helt eller delvis) som krever endring i arbeidsavtalen, for eksempel med en tilleggsavtale. Dette følger allerede av arbeidsmiljøloven, sier Dystebakken i Simployer.  

Haster med en avklaring

Simployers rådgivere mener det er uheldig at vi fortsatt har en hjemmekontorforskrift som ikke er tilpasset dagens situasjon.

– Svært mange arbeidsgivere har enten innført eller vurderer nå å innføre hjemmekontorordninger. I tillegg er det veldig mange arbeidstakere ønsker seg ordninger for dette, sier Simployers jurist.

– Vi trenger en forskrift knyttet til krav til arbeidsmiljø som skaper klarhet og som er enkel å forstå; både hva som gjelder og i hvilke situasjoner. Den skal være enkelt å overholde, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Slik er det ikke i dag, mener Dystebakken.

Angår svært mange

Simployers rådgivere har forståelse for at det har vært mye en ny regjering har måttet ta tak i.

– Samtidig er dette er noe som angår svært mange arbeidstakere og virksomheter. Behovet for klarhet er svært viktig, og vi ønsker oss i det minste signaler på om det kan forventes at forskriften blir mer enn pusset på når den kommer, sier Dystebakken. Og ikke minst når den kan forventes å ankomme.

Fortsatt uten avtale

Slik situasjonen er nå, er det etter Simployers erfaring mange som har videreført hjemmekontor uten å inngå avtaler med de ansatte eller gjøre vurderinger.

– Vårt inntrykk er at mange bare har videreført hjemmekontorordninger som man hadde under pålagt hjemmekontor. Det er viktig å være klar over at det er forskjell på pålagt hjemmekontor av myndighetene og det at det innføres som varig ordning. Det gjelder også i såkalt hybride løsninger, hvor noen sitter hjemme og andre på kontoret på ulike dager, sier Dystebakken.

Må gjøre vurdering først

Karoline Dystebakken i Simployer minner om at innføring av fast hjemmekontor hele eller deler av uken er en endring som er av betydning for arbeidsmiljøet, og som derfor skal vurderes først.

– Skal arbeidstakerne sitte helt eller delvis hjemme, også selv om det frivillig, må an inngå en tilleggsavtale med de ansatte. Dette må presiseres klart og tydelig i forskriften hvis man skal forvente at arbeidsgiver forholder seg til det. Forskriften er fra 2002, og dermed snart 20 år gammel. Det er liten tvil om at mye er endret siden da, og ikke minst har vi de siste to årene fått et annet forhold til hjemmearbeid og hybride løsninger, sier Dystebakken.  Og dette må regelverket ta innover seg.

SE OGSÅ: Nytt støtteverktøy for hjemmekontor og hybride løsninger

Mange virksomheter har innført eller vurderer å innføre mer fleksible løsninger for sine ansatte. Da dukker det raskt opp mange problemstillinger som arbeidsgivere må ta stilling til.

Vi har laget et helt nytt støtteverktøy hvor vi hjelper deg med å håndtere problemstillingene knyttet til hjemmekontor og hybride løsninger.

Les mer og prøv gratis!

Del siden: LinkedIn twitter