Hjemmekontor svekker arbeidsmiljøet

Norske arbeidstakere har blitt glad i hjemmekontoret. Fortsatt ønsker mange å jobbe helt eller delvis hjemmefra.  Samtidig viser en fersk undersøkelse at arbeidsmiljøet på arbeidsplassen svekkes når mange medarbeidere ikke er til stede.

Magien ved kaffemaskinen

Arbeidsgivernes bekymringer for arbeidsmiljøet er blant hovedfunnene i en rapport om hjemmekontor utført av forskere ved OsloMet og som nylig ble publisert.

I undersøkelsen ble ledere blant annet spurt om hvilke konsekvenser hjemmekontor har for arbeidsmiljøet. Hele 63 prosent svarte at det blir dårligere.  I tillegg svarer samtlige ledere at de opplever at bruk av hjemmekontor svekker sider ved arbeidets sosiale, kollektive dimensjon.

– Det er kanskje ikke så rart. Arbeidsplassens normer, regler, sjargong og humor krever at arbeidstakerne er fysisk sammen. Mye arbeid kan bli gjort på hjemmekontoret, men det er gjennom de spontane øyeblikkene, sammen med andre kollegaer, at magien faktisk skjer, sier Fam Manson, HR- og ledelsesrådgiver i Simployer.

Viktig kompetanseoverføring blir borte

Det kan være lett å glemme arbeidsmiljøet når arbeidstakeren selv føler at han eller hun er mer produktiv på hjemmekontoret der de «slipper» kaffepausepraten og de mange avbruddene fra kollegaer som stikker hodet innom.  

Rapporten bekrefter også at pandemiperioden med hjemmekontor ikke har gått nevneverdig ut over virksomhetens daglige drift og resultater, men at det er den mer langsiktige utviklingsarbeidet, læringen og kompetanseutviklingen som er skadelidende.

– Det er utrolig mye kompetanseoverføring som forsvinner når mange av virksomhetens eldre og mer erfarne medarbeidere jobber hjemmefra.  Den ofte spontane og uformelle overføringen av læring er noe som er uhyre verdifullt spesielt for de yngre i arbeidslivet, sier Manson.

Ledere i spagat

Virksomhetsledere står med andre ord i spagat mellom det individuelle og det kollektive hensynet.

Fleksibilitet i jobben har nærmest blitt et krav og en forventning hos norske arbeidstakere, selv etter at de helsemessige begrunnelsene er borte.  Svært mange ledere tilbyr fortsatt sine ansatte stor grad av fleksibilitet, men i rapporten kommer det frem at ikke alle ledere ønsker at dette skal være den nye normalen.  Flere vil vurdere å trekke fleksibiliteten tilbake dersom mange fortsetter å jobbe hjemmefra og at dette får negative konsekvenser.

For å møte disse utfordringene mener Dystebakken at ledere må tillate seg selv å vektlegge det kollektive hensynet og være tydelige på hva som forventes av arbeidstakerne som del av et arbeidsmiljø.

– Vi må ikke glemme at arbeidstakeren i sin tid har underskrevet på en arbeidsavtale med visse betingelser hva gjelder fleksibilitet, arbeidstid og arbeidssted. Man takket tross alt ja til jobben, og man kan ikke sette strek over dette fordi vi nå har oppdaget at friheten med å slippe reisevei, hente tidlig eller ha middagen ferdig til klokken 16, er mer komfortabelt, sier hun.

- Sett arbeidsmiljøet på agendaen

Dystebakken mener ledere bør sette det kollektive på agendaen og tydelig begrunne ovenfor de ansatte hvorfor fleksibilitet ikke kan gå på bekostning av arbeidsmiljøet. Det er arbeidsgiver som har ansvar for arbeidsmiljøet og som plikter å vurdere om endringer vil – eller får – negative konsekvenser for arbeidsmiljøet. Hvis det er tilfellet, må man gjøre justeringer eller iverksette tiltak og arbeidstakerne plikter å medvirke til gjennomføring.

– Man kan ikke alltid forvente at arbeidstakeren skal skjønne for eksempel hvorfor virksomheten «bare» har en til to dager hjemmekontor per uke og ikke fire, eller hvorfor det er behov for krav om tilgjengelighet og tilstedeværelse. Først når de ansatte forstår at det handler om min arbeidsplass og mine kolleger og ikke bare om mine individuelle behov, vil eventuelle tiltak kunne gjennomføres og få effekt.