Dette må du vite om streik

Hva skjer med ferie, sykepenger og jobbmobilen når det er streik? Her er seks punkter du må kjenne til.
Lise Gro AndersenInnholdsprodusent
mandag 17. april 2023
Lesetid: 4 Minutter

Når ansatte går ut i streik, sier de i realiteten i felleskap opp sine arbeidsavtaler. Da er det en rekke aspekter arbeidsgivere og arbeidstakere må kjenne til:

1. Lønn og streikebidrag

Ved streik eller lockout bortfaller arbeidsgivers lønnsplikt. De fleste fagorganisasjoner vil derimot betale streikebidrag for hver dag arbeidstakeren er tatt ut i streik. Dette streikebidraget er skattefritt.

SE GRATIS WEBINAR: Spør Simployers rådgivere om streik

2. Sykepenger

Arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger faller bort under streik eller lockout. Dermed er det NAV som overtar det ansvaret.

Om en arbeidstaker har rett til sykepenger fra det offentlige, avhenger av om arbeidsuførheten inntraff før eller etter at streiken inntrådte:

- Ansatte som blir sykmeldt av lege før streik eller lockout, opprettholder sin rett til sykepenger. Arbeidsgiver betaler sykepenger til og med dagen før arbeidet stanser. NAV har deretter betalingsansvaret inntil arbeidet tas opp igjen. NAV vil derimot kun utbetale sykepenger inntil 6 G. Dersom en ansatt tjener mer enn dette og har avtale med sin arbeidsgiver om full lønn under sykdom, vil vedkommende i arbeidsstansen kun få utbetalt sykepenger tilsvarende en årslønn på 6 G.

- Ansatte som blir arbeidsufør etter at man har blitt tatt ut i streik eller lockout, har ingen rett til sykepenger så lenge arbeidet er nedlagt. De vil derimot få streikebidrag på lik linje med andre streikende, hvis de er omsluttet av en slik ordning. Hvis arbeidstakeren fortsatt er syk etter at streiken er over, inntrer arbeidsgiverens forpliktelser til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden fra den dagen arbeidet gjenopptas.

Eksempler:
1. Bedriftens ansatte er tatt ut i streik i uke 23 og 24. En av de streikende ble sykmeldt torsdag i uke 22. Arbeidsgiver betaler sykepenger ut uke 22, og NAV overtar betalingsansvaret fra mandag i uke 23.
2. En annen av de streikende ble sykmeldt etter at streiken har tatt til, onsdag i uke 24 og to uker frem i tid. Det foreligger ingen rett til sykepenger så lenge streiken pågår. Arbeidsgiver betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden fra mandag i uke 25.

I motsetning til permisjoner, vil ikke en streik som varer i mer enn 14 dager påvirke de ansattes rettigheter til sykepenger, og muligheten til å benytte egenmelding igjen etter at arbeidet er gjenopptatt.

3. Ferie

Utgangspunktet er at ferie kan gå som normalt under en streik. Ferien kan altså fastsettes og avvikles på vanlig måte.

Arbeidsgiver har ingen rett til å endre tidspunkt for fastsatt ferie på grunn av en streik eller lockout, selv om begrunnelsen er at streiken medfører driftsproblemer. Arbeidstaker kan likevel velge å endre på ferieplaner på grunn av bedriftens behov.

Dersom ferien er fastsatt til en periode som faller sammen med en streikeperiode, så avvikles altså ferien på vanlig måte med mindre arbeidstaker og arbeidsgiver blir enig om noe annet. For at ferien skal anses som avviklet, er det imidlertid en forutsetning at arbeidsgiver har utbetalt feriepenger. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler feriepenger, følger det av ferieloven at ferien ikke kan regnes som avviklet.

4. Permittering

Dersom arbeidsgiver er nødt til å permittere hele eller deler av arbeidsstokken som en direkte følge av streik eller lockout, forsvinner arbeidsgivers lønnsplikt på 15 dager. Arbeidstakere går dermed rett over på NAVs ordning med dagpenger, dersom de oppfyller vilkårene for det.

Det er ikke bare arbeidsgivere som er direkte rammet av streik eller lockout som vil slippe lønnsplikt ved permittering. For eksempel vil et transportfirma som har en svikt i inntektene fordi en eller flere av deres oppdragsgivere har redusert produksjonen på grunn av streik eller lockout, også slippe lønnsplikt ved permittering. Forutsetningen er at hovedårsaken til permitteringsbehovet er streik eller lockout.

En bedrift som indirekte rammes av streiken, så følger det av hovedavtalen mellom LO og NHO at de kan permittere med «det varsel det er mulig å gi», som kan være helt ned i én dag. Bedrifter som må permittere deler av arbeidsstyrken fordi resten er tatt ut i streik er imidlertid ikke omfattet av dette unntaket, og må varsle 14 dager før permittering iverksettes. I tariffavtalen er det imidlertid åpnet for å gi betinget permitteringsvarsel 14 dager i forkant av en eventuell streik.

5. Mobiltelefon, naturalytelser og forsikringer

Ved en streik skal i utgangspunktet alle eiendeler arbeidstaker er i besittelse av, som arbeidsgiver eier, leveres inn til arbeidsgiver. Det kan for eksempel være bærbar pc, mobiltelefon, firmabil eller andre arbeidsverktøy. Hvis en ansatt har betalt bredbånd, mobiltelefon, avisabonnement, treningssenter eller andre naturalytelser, behøver ikke arbeidsgiver å dekke utgifter til dette i perioden der den ansatte er tatt ut i streik eller lockout. Dersom arbeidsgiver velger å dekke utgifter til mobiltelefon eller bredbånd til ansatte som er i streik, vil det utløse skatt på alle utgifter som dekkes. Grunnen er at den ansatte i streik ikke har tjenstlig behov for disse tjenestene. 

Forsikringsordninger som følger av arbeidsavtalen, blir suspendert i perioden der en ansatt er i streik eller lockout fordi arbeidsforholdet i realiteten har opphørt for en ubestemt periode. Flere fagforeninger har derimot egne gruppelivs- og skadeforsikringer for å beskytte sine medlemmer ved en eventuell streik, men dette må den enkelte arbeidstaker selv ta ansvar for å sjekke ut.

6. Streikebryteri

Dersom en ansatt blir tatt ut i streik, er det ansett som streikebryteri å sette en annen person til å gjøre vedkommendes jobb. Hva som er streikebryteri er ikke lovfestet, men partene i arbeidslivet er stort sett enige om spillereglene.

En ansatt som ikke er tatt ut i streik skal altså gjøre jobben sin på vanlig måte, og ikke jobben til personer som er tatt ut i streik. Arbeidsgiver kan ikke flytte arbeidstakere inn i huller i arbeidsplanen, som har oppstått på grunn av streiken. Ansatte som ikke streiker kan ikke gjøre ekstraordinært mye overtid for å ta unna det de streikende skulle gjort.

Den som har et overordnet ansvar for at oppgavene blir utført, sjefen, kan selv gå inn å gjøre oppgavene til sine underordnede.

Får alle ansatte god og riktig informasjon samtidig? 

Med en personalhåndbok fra Simployer, sikrer du felles oversikt over rettigheter, plikter og velferdsordninger i virksomheten. Les mer om personalhåndbok fra Simployer her

Del siden: