Mange vet ikke hva den ansatte skal ha i lønn ved sykdom

Det er ikke nødvendigvis lovendringen fra 2019 som gjør det komplisert for arbeidsgivere.

– Hovedproblemet er at mange har fokus på hva arbeidstakere skulle tjent dersom vedkommende var i arbeid. I tillegg blander de inn tillegg og timer arbeidstakeren skulle ha arbeidet. Alt dette er imidlertid uvesentlig om man skal beregne og utbetale etter folketrygdlovens regler, sier Brostrøm. 

Hovedregelen for hva arbeidsgiver skal beregne sykepenger etter i arbeidsgiverperioden er innrapportert inntekt de siste tre månedene før sykemeldingstidspunktet.

Simployers trygderettsrådgiver anbefaler arbeidsgivere å fokusere på noen enkle prinsipper når det skal vurderes hva arbeidstaker skal ha i lønn under sykdom.  

• Folketrygdloven har kun beregningsregler for hva arbeidsgiver skal utbetale i sykelønn innenfor rammen av arbeidsgiverperioden, altså de første 16 dagene av fraværet. 
  
  
• Hovedregelen for hva arbeidsgiver skal beregne sykepenger etter i arbeidsgiverperioden er innrapportert inntekt de siste tre månedene før sykemeldingstidspunktet. Dersom en arbeidstaker blir syk i februar vil innrapportert inntekt fra november, desember og januar danne grunnlaget.
  
  
• Som en følge av hovedregelen vil ikke endringer i lønn etter sykemeldingstidspunktet ha noen betydning for hva arbeidstaker skal ha i sykelønn etter lovens beregningsregler. Dersom man forskutterer sykepenger utover arbeidsgiverperioden kan endringer i inntekt ha betydning for hva arbeidsgiver forskutterer. NAV vil derimot ikke endre sykepengegrunnlag på grunn av endringer i lønn etter sykemeldingstidspunktet. 
  
  
• Sykepenger i arbeidsgiverperioden skal etter folketrygdloven alltid beregnes til en dagsats. Det er derfor uten betydning hvor mange timer en arbeidstaker har avtale om arbeid etter å ha blitt syk, men beregnet dagsats skal utbetales på dager med avtale om arbeid.

– Ambisjonen da loven ble endret var nok at det skulle bli enklere for arbeidsgivere å beregne sykepenger gjennom et system, men det er opplagt for mye skjønn i regelverket for at systemer klarer å beregne presist nok, sier Brostrøm.

Simployers rådgiver forteller at han ofte snakker med lønnsmedarbeidere som beregner korrekt etter loven, men som bruker en form for skyggeberegning på siden av sine automatiserte systemer for å kontrollere at de betaler sykepenger tilnærmet etter loven.

En automatisert beregning hos NAV var også ambisjonen da regelverket ble endret, men Klassekampen har nylig avslørt at NAVs nye system kun klarer å automatisk saksbehandle 30% av sakene, mens resterende 70% må beregnes manuelt.