Mobil og bredbånd dekket av jobben
Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.
Det finnes svært mange måter arbeidsgiver kan dekke ansattes telefonutgifter og private internettlinjer på.
Enkelte bedrifter holder sine ansatte både med telefon og abonnement, mens andre lar de ansatte selv få kjøpe rimelig telefon med bindingstid til bedriftens abonnement. Noen velger i stedet å betale ut et fast beløp til dekning av slike utgifter over lønnslippen, for å slippe å ha noe med telefoner og abonnement å gjøre i det hele tatt.
Kombinasjonsmulighetene er mange, og de ulike modellene kan gi ulik beskatning for den ansatte.
- Elektroniske kommunikasjonstjenester er tjenester som omfatter tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett, for eksempel hjemmetelefon, mobiltelefon, faste bredbånd, mobile bredbånd over trådløse nett og bredbåndstelefoni.
- Hvis arbeidstaker får dekket elektroniske kommunikasjonstjenester av arbeidsgiver, skal fordelen verdsettes til kr 4 392 pr. år. Det er en forutsetning for slik sjablonbeskatning at arbeidstaker har tilgang til tjenestene utenfor ordinær arbeidssituasjon, har tjenstlig behov for kommunikasjonstjenestene og leverer bilag.
- Den skattepliktige sjablonfordelen skal settes til kr 4 392 pr. år uansett om arbeidsgiver dekker en eller flere kommunikasjonstjenester.
- Når abonnementet står i arbeidsgivers navn, vil det foreligge en naturalytelse. Den skattepliktige fordelen skal settes til kr 4 392 pr. år uansett om den faktiske utgiften er høyere eller lavere enn dette beløpet.
- Hvis abonnementet står i arbeidstakers navn, foreligger det refusjonsordning. I slike tilfeller settes fordelen til det beløpet arbeidsgiver har dekket, men ikke til mer enn kr 4 392 pr. år.
- Arbeidstaker får ofte en kombinasjon av naturalytelse og refusjon. Det totale skattepliktige beløpet skal ikke overstige kr 4 392 pr. år. Arbeidstaker har f.eks. mobiltelefon som naturalytelse og får refusjon etter bilag for bredbånd i hjemmet. Når dekningen tilsammen når grensen på kr 4 392 på årsbasis, stoppes trekket, avgiftsberegningen og innrapporteringen.
- Det er innført et skattefritt bunnbeløp på kr 1 000 for varer og tjenester og tilleggstjenester som faktureres sammen med EKOM-tjenesten (fellesfakturert) og/eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjenester).
- Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til varer og tjenester ut over dette, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av varer og tjenester og kostnader til bruk av varer og tjenester i yrket. Arbeidstaker skal skattlegges for arbeidsgivers dekning av slike kostnader til privat bruk av varer og tjenester ut over bunnbeløpet på kr 1 000, i tillegg til sjablongbeløpet.
Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?
Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere
