Avgiftssmell for virksomheter med mye hjemmekontorarbeid

I fjor kunne mange virksomheter nyte godt av lavere avgiftssatser i kommuner der ansatte jobbet fra hjemmekontor. Fra 2022 er denne muligheten borte.
Espen ØrenRådgiver lønn og økonomi
onsdag 16. mars 2022
Lesetid: 2 Minutter
info

Denne artikkelen er mer enn et år gammel. Husk at regelverket endres jevnlig, og at regelverket som er omtalt kan være utdatert. For å være sikker på at du alltid har korrekt regelverk tilgjengelig, anbefaler vi et abonnement på Ekspert. Les mer om Ekspert her.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften vi har i Norge, der det er forskjellige avgiftssatser rundt i landet, er bundet av EUs regler om regionalstøtte. Da regjeringen Solberg kom med sitt forslag til statsbudsjett i fjor, var det allerede en dialog med ESA der de måtte godkjenne den foreslåtte ordningen før nyttår. Dialogen med ESA fortsatte i tiden etter regjeringsskiftet, og resulterte i at regjeringen Støre måtte foreslå noen endringer sammenlignet med det opprinnelige forslaget.

Denne endringen fikk stor betydning for avgiftsberegning når ansatte jobber mer enn halvparten av tiden fra en annen sone enn der virksomheten er registrert, for eksempel på hjemmekontor.

Deler inn ambulerende virksomhet i to avgiftsordninger

Hovedregelen for beregning av arbeidsgiveravgift, er at den tar utgangspunkt i satsen for den sonen der virksomheten er registrert i Enhetsregisteret, registreringssonen. I tillegg har Norge en særregel for ambulerende virksomhet som innebærer at man kan bruke satsen i den sonen arbeidet utføres (arbeidssonen), hvis hoveddelen av arbeidet utføres der. Ambulerende virksomhet er aktuelt når arbeidet utføres et sted der det ikke er plikt til å registrere en underenhet i Enhetsregisteret.

Ambulerende virksomhet vil fra 2022 omfatte både stedbundet og ikke-stedbundet arbeid. Stedbundet arbeid forutsetter fysisk tilstedeværelse på et bestemt sted, for eksempel bygg- og

anleggsvirksomhet, mens ikke-stedbundet arbeid er mer stedsuavhengig, slik som hjemmekontor og annet fjernarbeid.

Særreglene for beregning av arbeidsgiveravgift ved ambulerende virksomhet ble, med ett unntak, de samme i 2022 som i 2021. Unntaket gjelder fjernarbeid, eksempelvis hjemmekontor, når dette utføres i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret.

Ved ambulerende virksomhet i en sone med lavere sats vil adgangen til å bruke den reduserte satsen der det ambulerende arbeidet utføres, bare gjelde for stedbundet virksomhet, ikke fjernarbeid som hjemmekontor. Avgiftssatsen for fjernarbeid vil derfor følge registreringssonen.

Dette innebærer også at ved hjemmekontorarbeid i en sone med høyere sats enn i registreringssonen, skal arbeidsgiver benytte den høyere satsen.

Endringen medfører økt arbeidsgiveravgift

Siden pandemien startet er det mange arbeidstakere som jobber hjemmefra. Derfor er denne problemstillingen aktuell.

I Trøndelag er det mange kommuner som har lav sats, mens fylkeshovedstaden Trondheim befinner seg i sone 1 som har 14,1% arbeidsgiveravgift. I omkringliggende kommuner som Selbu, Frosta, Midtre Gauldal, Meråker og Rennebu er det lavere satser. Er man lokalisert i Trondheim og har en ansatt som jobber hjemmefra i Selbu (nabokommune, sone 1A) 3 dager i uka går man nå glipp av en besparelse på kr 12 600 i året. For en tilsvarende ansatt i Rennebu, som ligger i sone 3, mister man kr 27 720. Med mange ansatte i en virksomhet kan tapte besparelser være betydelige.

Er man lokalisert i Tromsø vil tapte besparelser være enda større, da Tromsø er alene om å ha høy sats i Nord-Troms. Andre kommuner i Norge som mister besparelser sammenlignet med 2021, ved å ligge i nærheten av en «storby», er Evje og Hornnes (Kristiansand), Drangedal og Nome (Skien/Porsgrunn), Sigdal (Drammen), Kongsvinger og Sør-Odal (Oslo/Lillestrøm) eller Gausdal, Nordre Land og Ringebu (Lillehammer/Gjøvik).

Jobber du med HR og stadig møter problemstillinger som dette?

Last ned vår gratis guide: 10 typiske problemer og løsninger for HR-medarbeidere

Del siden: