Får ikke trekke ansatte i lønn – selv om det står i arbeidsavtalen

Høyesterett har slått fast at en arbeidsgiver ikke kunne trekke en ansatt for feilutbetalte godtgjørelser, selv om det var tatt inn en klausul om dette i arbeidsavtalen. Det får følger for mange arbeidsgivere.
Knut Arild Vold, Journalist
schedule onsdag 5. januar 2022
Lesetid: 1 Minutt
Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa.

Høyesterett avsa nylig en dom som vil få følger for arbeidsgivere som ønsker å trekke ansatte i lønn etter tidligere feilutbetalinger.

Høyesterett kom til samme konklusjon som lagmannsretten; at det ikke er nok å ta inn en generell formulering i arbeidsavtalen som åpner for å trekke ansatte i lønn ved feilutbetalinger.

– Høyesteretts dom får betydning for mange arbeidsgivere, siden det er svært vanlig å ha slike generelle formuleringer i arbeidsavtalen, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa.

Fikk utbetalt for mye diett

Den konkrete saken Høyesterett nå har behandlet, handler om en arbeidstaker som fikk utbetalt 7.962 kroner for mye i diettgodtgjørelse etter arbeidsreiser. Dette beløpet ble senere trukket fra den ansattes lønn.

I arbeidsavtalen til den ansatte var følgende formulering tatt inn:

«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager.»

Må sikre ansatte forutsigbarhet

Høyesterett begrunner dommen blant annet med at den ansatte skal kunne ha forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger.

– For å sikre denne forutsigbarheten, argumenterer Høyesterett med at avtalen om trekk som skyldes uriktige utbetalinger må skje i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå, sier Hans Gjermund Gauslaa i Simployer.

Faste trekk kan tas inn i avtalen

Høyesterett avviser likevel ikke at faste lønnstrekk i andre tilfeller kan tas inn i arbeidsavtalen.

– En avtale som for eksempel gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte husleie- eller kantinekostnader arbeidstakeren løpende pådrar seg, mener jeg må kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. Forutsigbarheten for lønnsutbetalingene vil da være i behold, heter det i Høyesteretts begrunnelse.

Brudd på arbeidsmiljøloven

I denne konkrete saken, ble konklusjonen fra Høyesterett imidlertid at lønnstrekket ikke kunne gjøres.

– Lønnstrekket bygger på en klausul i arbeidsavtalen som ble inngått lenge før feilutbetalingene av diettgodtgjørelse skjedde. Avtalen konkretiserer derfor ikke det aktuelle trekket og gir da ikke trekkgrunnlag etter arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c., heter det i dommen fra Høyesterett.

Får alle ansatte god og riktig informasjon samtidig? 

Med en personalhåndbok fra Simployer, sikrer du felles oversikt over rettigheter, plikter og velferdsordninger i virksomheten. Les mer om personalhåndbok fra Simployer her

Del siden: LinkedIn twitter