Bli miljøfyrtårn på 1–2–3

Visste du at det nå er flere miljøfyrtårn enn tradisjonelle fyrtårn i Norge? Mens Kystverket melder om 6 400 installasjoner med lys langs kysten, sier siste opptelling at det er 9 400 virksomheter som har gjennomført sertifisering og blitt miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn ble etablert i 2003 og sertifiseringen kan gi konkurransefortrinn, reduserte kostnader og styrket omdømme. Tallene under viser andelen av Miljøfyrtårns kunder i privat sektor som i en kundeundersøkelse i 2022 rapporterte om å ha opplevd de ulike effektene etter sertifisering.

• Reduserte kostnader etter miljøtiltak: 34%
• Styrket konkurransekraft: 40%
• Bedret omdømme: 57%
• Miljøforbedringer: 75%

Sertifiseringsprosessen

Kravet om å ta ansvar for bærekraft kommer fra mange hold: Kunder, oppdragsgivere, myndigheter og egne medarbeidere.

Miljøfyrtårn.no beskriver fem viktige milepæler i sertifiseringsprosessene:

1. Oppstart

Unn Endresen jobber som konsulent, sertifisør og kursholder for virksomheter som ønsker Miljøfyrtårn-sertifisering. Hun forteller at sertifiseringen krever godt forarbeid og involvering av virksomheten.

– Ressursbruken i sertifiseringsprosessen er avhengig av størrelsen på organisasjonen. I store virksomheter anbefaler jeg å opprette en prosjektgruppe hvor ledelsen er involvert. Ledelsen trenger ikke være med på selve gjennomføringen, men må legge føringer for arbeidet. I større organisasjoner bør man også involvere ledere fra ulike avdelinger for å kartlegge hvor man kan begynne, sier Endresen.

Kurs er en del av oppstarten for mange. For tiden er det mest webinarer som tilbys på Miljøfyrtårn.no, som er tydelig på at den enkelte virksomhet må velge om de vil delta på kurs med andre virksomheter eller få tilpasset veiledning én til én.

«Tidsbruken varierer, men normalt trengs det mellom 10–15 timer med veiledning fra konsulent, og tre til fire måneder fra start til ferdig sertifisert.

Miljøfyrtårn.no

2. Tiltak

Det å få oversikt over sertifiseringsprosjektet er avgjørende for å komme i havn med det innen rimelig tid.

Ronny Andre Nikolaisen, Key Account Manager HRM i Simployer, jobber til daglig med verktøy for miljøsertifiseringer.

– Vi har flere verktøy som hjelper virksomheter med sertifiseringer. Modulen HMS-prosesser bistår med aktivitetene for Miljøfyrtårn-sertifisering. Avhengig av bransje er det forskjellige krav og modulen hjelper virksomheten med å sette opp en tilpasset prosess. Verktøyet gir en overordnet oversikt og sender varsler og oppgaver til ulike medarbeidere i virksomheten, sier  Nikolaisen.

Når man har kartlagt nå-situasjonen, kan man gjøre tiltak for å redusere klimaavtrykket. Konsulent Endresen trekker fram transport som et område godt egnet for tiltak.

– Med et godt datagrunnlag blir det lettere å se hvor man kan forbedre. Om man ser på transport kan man eksempelvis redusere det ved å erstatte fysiske reiser med videomøter. Om man reiser med fly bruker man en hel dag og i tillegg følger det utslipp fra reisen. Det samme møtet kan ta en time med video og gir samtidig null utslipp. Noen har hjemmekontor en dag i uken for å redusere utslipp fra jobbreisen, mens andre reiser i samme bil eller kollektivt. Slike tiltak reduserer utslipp, men kan også gi store besparelser, forteller Endresen.

Alle tiltakene må rapporteres i den årlige innrapporteringen og krever gode rutiner for registrering.

Simployers HMS-løsning inneholder prosessverktøy, håndbok og avvik. Noen bruker prosessverktøyet til å sette opp prosessen med alt man må gjøre for å bli miljøfyrtårn, og deretter alt man gjør av løpende forbedringsarbeid.

3. Sertifisering

Det er slett ikke gratis å være miljøfyrtårn. Simployer har sett litt på prisene som oppgis i bransjen og antar at en slik prosess vil komme på over 40 000 kroner for en virksomhet med 50 ansatte fordelt på to lokasjoner. I det regnestykket inkluderer vi kostnader fram til sertifiseringen må fornyes etter tre år, deriblant oppstartswebinar, serviceavgift og nettmøte hvert år.

4. Oppfølging

– Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem og virksomheter må sette av ressurser både for å jobbe med oppsett av systemet, men også til å følge opp arbeidet etter sertifiseringen. Dette er en kontinuerlig prosess som krever at ledelsen forstår at de må gjennomføre konkrete endringer for å forbedre miljøprofilen, begrunner Unni Endresen.

5. Resertifisering etter tre år

– Man må hele tiden beskrive hvorfor og hvordan man jobber med miljø. Dette skal beskrives i den årlige klima- og miljørapporten, og i miljøkartleggingen hvert tredje år. I den årlige innrapporteringen oppsummerer man tiltakene og reduksjon i utslipp. Der skriver man også mål for neste år slik at man kan jobbe kontinuerlig med forbedringer, avslutter Endresen.

– Vår modul for HMS-prosesser hjelper virksomhetene med å opprettholde det kontinuerlige arbeidet med forbedring av både ytre miljø og arbeidsmiljø, også i årene etter sertifiseringen. Verktøyet gir ledelsen god kontroll på prosessen og enkel tilgang på dokumentasjon når man skal sertifiseres på nytt, avslutter Nikolaisen.

Gratis sjekkliste: Kom i gang med HMS

PS! Simployer tilbyr en rekke HMS-kurs: Alt fra klasseromskurs for verneombud i butikk til e-læringskurs for ledere samt skreddersydde bedriftsinterne kurs med temaer som «Myndighetskrav og tilsyn», «HMS-arbeidet i praksis» og «Forebygging av ulykker og sykefravær».