Gurimalla, vi trenger da ikke nye regler!

Hele arbeidsmiljøloven bygger på kravet om balanse mellom jobb og fritid, ikke minst arbeidstidsbestemmelsen i lovens kapittel 10. Her finnes krav til fritid, krav til hviletid, rammer for antall timer per dag. Krav om tilrettelegging ut ifra «livssituasjon» og å forebygge at arbeidstakere arbeider så mye at de blir syke, stresset, utbrent. Arbeidsgivere plikter å følge loven– og arbeidstakere må medvirke.

Trenger vi da en ny lov som gjør det forbudt for ledere å sende e-poster til medarbeiderne etter klokken 16? Eller for medarbeidere å sende dem?

Guri Melby svarer på denne kronikken i et eget innlegg i Dagens Perspektiv. 

Betydningen av fleksibilitet

Venstre vil ha et mer fleksibelt arbeidsliv, kan vi lese i Aftenposten. Det vil også de aller fleste arbeidstakere. De som søker jobber i dag setter fleksibilitet høyt, og de som jobber i bransjer hvor fleksibilitet ikke er mulig, ønsker seg en tilrettelegging for mer fleksibilitet.  

Når Melby nå sier at et lovforslag om å logge av ikke skal hindre et mer fleksibelt arbeidsliv, lurer jeg på om hun har en annen definisjon av fleksibilitet enn folk flest? 

I fleksibilitet ligger jo muligheten til å avgjøre når det er behov for min arbeidskraft. Mulighet for meg til selv å prioritere oppgavene og tiden min. Fordi ingen dag er lik. Og det er sånn jeg, og veldig mange andre, liker å ha det.

Man kan ikke ha fleksibilitet mellom 8 og 16 og samtidig ha et forbud mot å svare på e-posten etter kl. 16. Hvordan skal arbeidstakere kunne ha fleksibilitet mellom 8-16, hvis de ikke skal gjøre noe etter kl.16?  

Skal arbeidslivet settes 20 år tilbake i tid?

Det kan virke som om Melbye vil sette arbeidslivet 20 år tilbake i tid. Til en tid da fleksibilitet og viktigheten av teknologi spilte en helt annen rolle i folks arbeidsliv enn i 2023. Nå er vi godt vant med mulighetene som ligger i teknologi og fleksiblitet, ikke minst når det kommer til å gi rask respons. Vi kan ta unna e-posten en halvtime på ettermiddagen/kvelden, og vi kan bruke tiden på kontoret, eller hjemme bedre. Å begrense muligheten vil kunne begrense produktivitet og oppgaveløsning. 

For ikke å snakke om alle virksomhetene som operer globalt? Detaljregulering av når det ikke kan svares på e-post eller arbeide utover det vi har i dag vil kunne forsinke beslutningstaking og kommunikasjon hos virksomheter med arbeidstakere i forskjellige tidssoner.  

Fleksibilitet kan utgjøre en risiko

Venstre-lederen er bekymret for at for mange arbeidstakere føler at de aldri har fri fra jobben. 
Jeg forstår bekymringen og det er ingen tvil om at fleksibilitet er en arbeidsmiljøfaktor som kan utgjøre en risiko. Jeg er også bekymret for konsekvensene over tid, men mener løsningen er noe annet enn å lage en ny regel når vi allerede har et lovverk. 

For retten til fleksibilitet er også allerede lovfestet. Arbeidsmiljøloven § 10-2 gir arbeidstakere en rett til fleksibel arbeidstid dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Og selveste formålsparagrafen viser til at det skal legges til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til livssituasjon. 

Ledere må følge opp

Nei, la oss ikke gjøre et gode, som fleksibilitet jo er, til et problem. La oss heller være bevisst problemstillingen.

Arbeid skal være helsefremmende, og fleksibilitet er helsefremmende dersom den brukes på riktig måte og at det ikke utnyttes av arbeidsgivere.  Fleksibilitet skal ikke innebære at man arbeider mer eller mister balansen.  Arbeidsgiver må ha oversikt over hvordan arbeidstidsbelastningen for medarbeiderne sine er. Det kravet finnes allerede også i arbeidsmiljøloven.

I tillegg kan vi ikke ha det slik at arbeidstakere bare kan kreve full fleksibilitet. De må også læres opp i rammene, og hvordan man «disconnecter».  Så må lederne følge opp, og bruke styringsretten sin til å sikre at fleksibiliteten ikke blir et verktøy for å få mer arbeidskraft ut av en person. 

Det er mange eksempler på arbeidstakere som har gått på veggen i full fart, og har hatt det sinnsykt gøy på veien.

Vi vet at for lite hviletid, for mange timer på jobb og mangel på balanse mellom jobb og fritid kan føre til uhelse. Det har vi langvarig forskning på og er bakgrunnen for den arbeidsmiljøloven vi har i dag. Detaljregulering hjelper ikke på utfordringen. Å styre opp antall timer som brukes på arbeid er en plikt allerede i dag. 

Det er et spørsmål om hvordan det følges opp. Det handler om ledelse.  

Les Guri Melbys svar til Karoline Dystebakken i Dagens Perspektiv.