Svak krone rammer norske arbeidstakere på jobbreise

- Konsekvensen av kronefallet er at norske arbeidstakere som reiser til utlandet på jobbreiser opplever en mindre gunstig valutakurs enn tidligere, noe som gir en lavere kjøpekraft når de benytter seg av dietten sin for å kjøpe mat, sier økonomirådgiver i Simployer, Espen Øren.

Svekket krone

Den norske kronen har lenge vært en sterk valuta, men har de siste månedene blitt svekket betydelig. I begynnelsen av januar kostet en euro 10,50 kroner, mens den nå i mai koster omtrent 11,80 kroner.

- For andre typer kjøp enn diett, som for eksempel transport og overnatting, refunderes dette normalt etter regning, og da vil det være arbeidsgiveren som sitter med den direkte kostnaden inklusive valutaeffekten, forklarer Øren.

Rammer arbeidstakere som reiser på diett

Diettgodtgjørelsen som baserer seg på satser i statens reiseavtaler er ment å dekke utgifter til mat og drikke. Det er vedtatt en fast sats i norske kroner som gjelder for hele 2023. Ettersom kronen faller i verdi, vil man få mindre og mindre mat for disse pengene. I begynnelsen av januar kostet en euro kr 10,50 mens den nå koster kr 11,80.

Var du for eksempel på en tjenestereise i Berlin, som har en sats på 810 norske kroner i begynnelsen av januar, kunne du kjøpe deg mat for 77 euro. I begynnelsen av mai måtte du nøye deg med 68 euro. Skal du ha noen tyrolske lammekoteletter og en øl på Einstein ved Unter-den-linden koster det rundt 45 euro.

Arbeidstakere i staten og kommunene er bundet til disse satsene når de er på reiser. Private virksomheter har imidlertid muligheten til å velge andre løsninger.

- Dette kan for eksempel være å øke diettgodtgjørelsen i takt med valuta og inflasjon, refundere faktiske utlegg til mat eller utstyre de ansatte med firmakort. Da vil det være arbeidsgiveren som sitter med valutaregningen, sier Øren.

Endringer forsinket på grunn av grunn av tekniske begrensninger

Staten har inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene om ny «særavtale for dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge». Avtalen innebærer at ECAs satser for utland skal angis i lokal valuta hvis mulig, fra og med 1.januar i år.  Innføringen har imidlertid blitt utsatt på grunn av utfordringer med statens lønnssystemer for reiseregninger.

Det er også flere forhold som ikke tas hensyn til i de norske satsene.

- Inflasjonen tas det antagelig heller ikke konkret stilling til når det forhandles om nye satser. Ihvertfall kan det se slik ut, selv om vi naturlig nok ikke vet hva som sies og diskuteres i forhandlingene, forklarer Øren.

Simployers rådgiver peker det faktum at prisstigningen i restaurantbransjen det siste året er på rundt 8 prosent, mens diettsatsen for reiser i Norge ble økt med 5,7 prosent. Satsen for Berlin økte med 3,8 prosent, mens inflasjonen i EU er omtrent på linje med den norske, altså rundt 8 prosent.

- Enn så lenge må derfor norske arbeidstakere som reiser på diett, se mer mot hamburgere og koteletter enn and og biff, avslutter Øren spøkefullt.