Regjeringen åpner for å forenkle forenklingen

Det er ikke mange skatteendringer som får like stor oppmerksomhet som endringen i regelverket for naturalytelser, som gjelder fra 2019.

Mange har protestert på de nye reglene, blant annet bussjåfører, kinoansatte, bartendere og sykehusansatte.

Varsler endring

Finansdepartementet skal nå ifølge Nettavisen være i gang med å endre det 6 uker gamle regelverket.

- Nettavisen får bekreftet fra flere sentrale kilder at Finansdepartementet jobber med løsninger for å endre store deler av skattereglene for naturalytelser, som gjør at for eksempel ansattes frynsegoder eller flybonuspoeng rammes. Selv om det er uaktuelt å reversere hele skatten, skal finansministeren ønske å endre store deler av den, heter det i artikkelen.

Også overfor NRK bekrefter finansministeren at hun er villig til å se på regelverket på nytt.

Advarer mot lite gjennomtenkte endringer

Infotjenesters økonomirådgiver er oppgitt over at det etter så kort tid allerede varsles forenkling av det som var ment til å være en forenkling av regelverket. Han advarer mot å gjøre forhastede endringer for dem som nå roper høyest.

- Etter 18 måneder med høring/utredning og 6 måneder med forberedelser til vedtatte endringer, tok det altså bare 35 dager etter ikrafttredelse før finansminister Siv Jensen gjorde delvis retrett og sa hun skulle vurdere tilpasninger i regelverket. Nå får vi håpe de ikke hiver seg rundt og lager lite gjennomtenkte regler. Slike hasteendringer kan fort føre til nye utilsiktede konsekvenser, advarer Øren.

Øren skulle ønske at regjeringen heller hadde brukt de to årene frem til regelverket trådte i kraft til å ta hensyn til det som har vært forutsigbare konsekvenser, og som også kom frem i høringsrunden.

Bør ikke gi spesielle unntak

Regjeringen vurderer blant annet, ifølge Aftenposten, å innføre en særregel for festivaler og tillitsvalgte når det kommer til skatt og innrapportering. Det samme gjorde de høsten 2017, da de snudde etter budsjettforliket med KrF og Venstre, og ga langtransportsjåførene høyere diettsats enn andre.

- Selv om formålet med denne særbehandlingen er prisverdig, synes jeg man skal være varsom med å bruke skattesystemet som virkemiddel. Det bidrar til en uthuling og unødvendig komplisering av regelverket. Det hadde antagelig vært mer hensiktsmessig å utarbeide andre støtteordninger som kunne fungert bedre for å oppnå det samme, sier Øren.

Ønsker reelle forenklinger

Dersom det nå skal gjøres endringer i regelverket, ønsker Øren seg reelle forenklinger for arbeidsgiverne.

- Et av de store problemene med det nye regelverket, er at arbeidsgivere må legge mange skjønnsmessige vurderinger til grunn. Det skal for eksempel trekkes skatt av rabatter ansatte får hos bedriftens forretningspartnere. Men hva som er en forretningspartner er ikke klart definert, utover at det handler om en tredjepart som bedriften kjøper eller selger varer og tjenester med, eller gir andre motytelser tilbake til. Hvor store beløp man må handle for, eller hvor langt tilbake i tid handelen må ha funnet sted før det ikke lenger er en forretningsforbindelse, får arbeidsgivere ingen hjelp til å vurdere. For eksempel er det opplagt at Narvesen ikke er forretningspartner selv om en ansatt har kjøpt en pølse og fått refundert kostnadene, men hvor grensen går er ikke helt enkelt å avgjøre, sier Øren.

Hva er bagatellmessig og rimelig?

Øren trekker også frem begreper som "bagatellmessig" og "rimelig", som er begreper det kan være vanskelig for arbeidsgiver å vurdere.

- Når ansatte for eksempel tjener opp private bonuspoeng hos Trumf eller Coop ved å gjøre innkjøp for arbeidsgiver, sier skattemyndigheter at bagatellmessige bonuser og kick-backs ikke er skattepliktig. Hvor mange hundrelapper den ansatte kan hente ut i slike bonuser privat før det ikke lenger er å se på som "bagatellmessig" må arbeidsgiver vurdere selv. Her ville det vært en klar forenkling dersom det ble satt tydelige grenser som arbeidsgiver kunne forholde seg til, sier Øren.

Han viser også til en ansatt som bruker bonuspoeng opptjent i jobben til en seteoppgradering på en privat flyreise. Ved en kort reise innenlands er fordelen kanskje bagatellmessig, men er den også bagatellmessig ved en lang reise til USA eller Asia, spør Øren?

Regelverket må være konkret

Han misliker også formuleringen «i praksis godtar vi», som han mener litt for ofte høres av skattemyndighetene. Økonomirådgiveren mener dette er et klart signal om at regelverket er for lite konkret å forholde seg til for arbeidsgivere.

- Et annet eksempel er verdsettelse av skattepliktige rabatter eller bonuser ansatte får. Det kan være svært vanskelig å finne markedsverdi på en flyreise, som endres nærmest minutt for minutt. Også verdien av varer som ikke selges i butikk fordi de har gått ut av sortimentet eller er feilpakket kan være vanskelig å fastsette. For å si det litt enkelt, så ønsker jeg meg flere sjablonregler som ikke krever markedsundersøkelser for å finne skattegrunnlaget, sier Øren.

Får kjeft av regelrådet

Sandra Riise i statens eget regelrådet sier til Dagens Næringsliv at det som har skjedd gjennom innføringen av det nye regelverket for beskatning av naturalytelser, et at myndighetene presser rapporteringsansvaret og et stort merarbeid over på bedriftene. Hun stiller også spørsmål ved om offentlige tilsyn legger nye rapporteringsplikter på næringslivet for å avlaste egen virksomhet.

- Regelrådets kritikk samsvarer dårlig med det inntrykket regjeringen har av egen politikk. De er jo storveis fornøyd med det forenklingsarbeidet som startet i november 2017 og som skal avsluttes senere i høst. Vi både gruer og gleder oss til revidert statsbudsjett, avslutter Infotjenesters økonomirådgiver.