Hvorfor har kvinner dobbelt så høyt sykefravær som menn?

Verken graviditeter, krevende «kvinneyrker» eller kombinasjonen av jobb og hovedansvaret hjemme kan forklare hvorfor kvinner har rundt dobbelt så høyt sykefravær som menn.
onsdag 5. juni 2019
Lesetid: 5 Minutter

Kvinner har høyere sykefravær enn menn i nesten alle land. Forskjellen er imidlertid litt større i Norge enn i andre land, og den er økende. 

Det fortalte professor Arnstein Mykletun på Sykefraværsdagen 2019. Mykletun ledet blant annet ekspertgruppen som i 2010 gav regjeringen råd om reduksjon i sykefravær.

- Sykefraværet for menn og kvinner endrer seg stort sett i takt, men forskjellen øker litt for hvert år. Når sykefraværet øker, så øker det blitte litt mer for kvinner enn for menn. Når sykefraværet går ned, reduseres det blitte litt mer for menn enn for kvinner. Hvis det fortsetter i samme takt, så vil kvinner ha tre ganger så høyt sykefravær som menn når mine barn kommer i yrkesaktiv alder, sa Mykletun fra scenen.  

Høyere utdanning reduserer ikke forskjellen

Parallelt med at forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn øker, øker også kvinners utdanningsnivå. Kvinner dominerer nå fullstendig i høyere utdanning.

- Dette skulle normalt tilsi at kjønnsforskjellen i sykefraværet skulle bli redusert, fordi folk med høy utdanning har mye lavere sykefravær enn folk med lav utdanning. Til tross for dette ser vi altså en økning i forskjellene. Hvis vi ikke hadde hatt økningen i høyt utdannede kvinner parallelt, så kunne vi kanskje sett for oss at kjønnsforskjellen hadde vært enda større, sier Mykletun.

Selv om sykefraværet generelt er lavt for ansatte med høy utdanning, er forskjellen mellom kjønnene størst for ansatte mellom 20 og 40 år med høy utdanning.

- Sammenligner man kvinner på rundt 30 år med høy utdanning med menn på rundt 30 år med høy utdanning, er sykefraværet nesten tre ganger så høyt for kvinnene.

En likestillingsutfordring

Mykletun påpekte fra scenen under Sykefraværsdagen at den store forskjellen i sykefraværet for menn og kvinner er en likestillingsutfordring.

- Den indirekte kostnaden ved fravær veldig stor for høyt utdannede, fordi de som har høy utdannelse ofte er vanskeligere å erstatte ved fravær. En vekter er for eksempel lettere å erstatte enn en advokat. Hvis arbeidsgivere begynner å vurdere hvor mye mer de er villige til å betale for å få å en mann for å slippe den risikoen, blir terskelen for å ansette kvinner høyere. Da vil vi få et kjønnsdelt arbeidsmarked, som vil underminere den suksessen vi har hatt med økt yrkesdeltakelse og utdannelse for kvinner, advarer Mykletun.

Skyldes ikke graviditet

Mykletun trakk frem fem hypoteser som gjerne brukes for å forklare kjønnsforskjellene i sykefravær. Den første handler om sykefravær knyttet graviditeter. Denne hypotesen kan imidlertid i beste fall bare forklare en liten del av forskjellen.

- Sykefraværet mens man er gravid utgjør en veldig liten del av det totale sykefraværet for kvinner. Sykefravær blant gravide har økt uforklarlig mye, men det foreklarer likevel ikke økningen i kjønnsforskjellen. Det øker faktisk mest blant yngre kvinner, så grunnen er heller ikke at kvinner føder senere enn før, sier forskeren.

Helsehypotesen

Den neste hypotesen handler om at kvinner generelt har dårligere helse enn menn.

- Hvis denne hypotesen hadde stemt, hadde det ikke vært noe vi kunne gjøre med kjønnsforskjellene i sykefraværet. Heldigvis er det bare bitte litt av forskjellen som kan forklares ved ulike symptomer og diagnoser for menn og kvinner. Når vi ser på svært mange faktorer for å prøve å forklare forskjellen i sykefravær, blant annet også seksuelle overgrep, så sitter vi igjen med at det aller meste er uforklart. Helse og helserelaterte stressfaktorer ser bare ut til å kunne forklare en bitte liten del av kjønnsforskjellen i sykefravær.

Arbeidsmiljøhypotesen

Arbeidsmiljøhypotesen, gjerne omtalt som «trøste og bære»-hypotesen, går ut på at sykefraværet følger kjønnet mer enn jobben.

- For å kontrollere denne hypotesen sammenlignes kvinner og menn som har akkurat samme yrke, næring, stillingstittel osv. På den måten kan man for eksempel sammenligne kvinnelige gravemaskinsjåfører med mannlige gravemaskinsjåfører og kvinnelige hjelpepleiere med mannlige hjelpepleiere. Da finner man at det er kjønnet og ikke jobben som betyr noe. Dersom kvinner og menn var likt representert i alle jobber, så ville kjønnsforskjellen faktisk vært enda større. Dette viser at det faktisk er menn sine jobber som er de mest sykefraværsfremmende.

Mykletun kom med et hjertesukk fra scenen til organisasjoner i arbeidslivet som ikke tar innover seg denne kunnskapen, og som støtter seg «trøste-og-bære-hypotesen» selv om den er grundig tilbakevist.

Dobbelarbeidshypotesen

Den fjerde hypotesen Mykletun trakk frem er dobbeltarbeidshypotesen. Den handler om at kvinner har en ekstrabelastning gjennom mer ansvar i hjemmet, slik at totalbelastningen blir større for kvinner enn for menn.

- Det er kanskje denne hypotesen flest har tro på. Problemet er bare at ingen har klart å bevise den. Man klarer å vise at kvinner jobber mer hjemme enn menn, men den forskjellen har krympet betraktelig gjennom årene. Samtidig jobber kvinner mindre i arbeidslivet enn menn, men den forskjellen krymper også. Vi har ikke funnet spor i noe tallgrunnlag verken i Norge eller utlandet som støtter denne hypotesen, sier Mykletun.

Likevel tok han forbehold om at forskerne kan ha forsket på feil måte. De har ikke tatt høyde for at kvinner kanskje er mer emosjonelt påkoblet hjemme når de er på jobb, mens menn oftere kobler ut det som skjer hjemme når de jobber.

Et annet aspekt forskerne ikke har sett på er at kvinner kan ha et annet krav til å se unge og pene ut i dag enn for en generasjon siden, som kan være en tilleggsbelastning for kvinner.

Kjønnsforskjell i holdning til sykefravær

Til slutt trakk forskeren frem en hypotese om at kvinner og menn har ulike holdninger og normer knyttet til sykefravær. Her viste han til et eksperiment, som har gitt noen interessante resultater.

- I forsøket ba vi deltakerne gi råd om hvorvidt en person med litt strevsomme symptomer burde sykmelde seg eller ikke. Uten at deltakerne fikk vite det, byttet vi på at personen de skulle gi råd om var mann eller kvinne. Det viste seg at menn i større grad mente at menn ikke burde sykmelde seg, men at kvinner skulle sykmelde seg, alt annet likt. Det er en holdningsforskjell i sykefravær. Menn synes altså at kvinner trenger sykmelding når livet går imot, mens menn ikke trenger det. Jeg sier ikke noe om hvem som har rett her, jeg bare påpeker tørt og objektivt at dette er definisjonen på en holdningsforskjell, sa Mykletun på sykefraværskonferansen.

Løsningen er gradert sykmelding

Så hva kan vi gjøre med kjønnsforskjellen i sykefravær? Fint lite, skal vi tro professor og forsker Arnstein Mykletun.

- Mitt råd til arbeidsministeren var faktisk ikke å gjøre noe som helst for å løse kjønnsforskjellsproblemet. Det er ingen gode forklaringer på hvorfor det er kjønnsforskjell i sykefraværet, og andre land sliter med det samme. Det påfallende i Norge er ikke kjønnsforskjellen, men det høye sykefraværet totalt. Derfor bør vi heller satse på tiltak vi vet fungerer for å redusere sykefraværet, uavhengig av kjønn, som økt bruk av gradert sykmelding, avsluttet Mykletun på konferansen.

 

 


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: