Kan ikke nekte å reise med jobben

For mange arbeidstakere er det et pluss at en stilling gir mulighet til å reise. Det kan gi både faglig og personlig utbytte, og kanskje også litt ekstra i lommeboka.

For andre kan reiseaktivitet med jobben bli et problem. Sykdom i familien og nye familiesituasjoner kan gjøre det vanskelig å balansere mye reiseaktivitet i jobben med privatlivet.

Spill med åpne kort

Infotjenesters arbeidsrettjurist Torgeir A. Bjørnland sier det beste arbeidsgiver kan gjøre, er å være så tydelig som mulig på hvor mye reiseaktivitet en bestemt stilling vil innebære ved ansettelsen.

- I utgangspunktet kan ikke arbeidstaker nekte å reise, dersom det er nødvendig for å få gjort jobben man er ansatt for å gjøre. I de fleste stillinger vil det være klart for arbeidstakeren om det er reiseaktivitet eller ikke allerede ved ansettelsen. Er det uklart hvor mye reiseaktivitet som forventes, så bør man spille med åpne kort, og heller anslå litt for mye enn litt for lite reising, sier Bjørnland.

Bruk arbeidskontrakten

Bjørnland råder arbeidsgiver til å legge inn i arbeidskontrakten at det er forventet reiseaktivitet i stillingen, særlig dersom det er forventet mange reiser til utlandet.

- Det er imidlertid ikke lurt å gå i detalj om omfanget av reiseaktivitet i arbeidsavtalen. Da kan man få problemer både dersom arbeidstaker har forventet mer eller mindre reising i jobben, sier Bjørnland.

Hans råd er i stedet å bruke uttrykk som «noe reiseaktivitet» eller «omfattende reiseaktivitet» i avtalen. Samtidig bør man være tydelig på at omfanget av jobbreiser vil kunne variere over tid.

Avtale om kompensasjon

Dersom jobbreiser oppleves som en belastning for arbeidstaker er det mulig å avtale en form for kompensasjon for dem som reiser mye.

- Det er naturligvis mulig å belønne reiseaktivitet med fritid senere eller ekstra lønn, sier Bjørnland.

Han minner om at reisetid og fritid utenfor hjemmet i utgangspunktet ikke er å se på som arbeidstid, og at arbeidstaker ikke har krav på lønn for denne tiden.

Endringsoppsigelse

Av og til vil det oppstå situasjoner hvor en arbeidstaker som har en stilling med mange reiser, ikke lenger har mulighet til å reise like mye. Det kan blant annet skyldes sykdom eller andre private forhold.

- I slike situasjoner har arbeidstaker ikke noen annen mulighet enn å finne seg en annen jobb, som ikke innebærer reising. Arbeidsgiver har ingen plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som ikke kan reise, dersom reisene er nødvendig for å gjøre jobben, sier Bjørnland.

I andre situasjoner er det stillingen som forandrer seg, slik at arbeidstakere som tidligere ikke hadde mye reiseaktivitet, må reise mer.

- Arbeidsgiver kan etter styringsretten gjøre endringer i arbeidsforholdet, selv om arbeidstaker ikke er enig i endringene. Hvis endringene gjør at stillingen endrer sitt «grunnpreg», kan man imidlertid bli nødt til å gå veien om en endringsoppsigelse. Det innebærer at arbeidstakeren sies opp fra sin vanlige stilling og deretter tilbys ny stilling, eventuelt på endrede vilkår, sier Bjørnland.

Når man vurderer om stillingen endrer grunnpreg, må man blant annet se på hvilke arbeidsoppgaver som er beskrevet i arbeidskontrakten, og om de nye arbeidsoppgavene av et visst omfang må sies å ligge utenfor eksisterende avtale.