Hjemmekontor - et steg tilbake for likestillingen?

Men velger vi kvinner arbeidsplass for å løse familiekabalen? Eller skal vi velge arbeidsplass ut i fra hvor det er best å utføre arbeid?

Dette skriver jeg mens jeg sitter med pc’en i fanget på en parkeringsplass og venter mens størstemann gjør unna dagens treningsøkt. Takket være dagens hjemmekontor rakk jeg faktisk å kjøre unger i dag. Ferdig middag til hele familien rakk jeg også. For en bonus! Takk til hjemmekontoret. Eller?

"Er det ikke kjedelig å være voksen"?

Hva gjorde vi før hjemmekontor ble en selvfølgelighet? Barna trente jo da også. Og hvorfor hører jeg stadig noen si: "Å nei. Vi hadde ikke middag før kl. 17 i dag"? Jobber man 8 til 16 så er det ingen som rekker det. Hvorfor skal vi føle på det eller velge arbeidsplass ut ifra denne målestokken?

“Er det kjedelig å være voksen og alt du skal gjøre”?  kom det fra barnemunn i baksetet i dag. Det var etter at en kollega slo på tråden og lurte på om jeg skulle ringe ham snart. Klokka var 15. Jeg skulle ha ringt ham kl. 14. "Nei, det er kjempegøy svarte jeg henne". "Men hvorfor jobber du ikke hjemme når du jobber på pc likevel"?, spurte hun.

Ja, hvorfor stresser jeg avgårde til kontoret hvis jeg ikke må?  Svaret på det er ganske enkelt; Fordi arbeidsplassen er stedet jeg drar til for å arbeide. For å samhandle med kollegaer, for å være i et miljø hvor hjernen min er koblet på jobb. For å utvikle meg, for å samarbeide med kunder og kollegaer. Det er der jeg får energi – energi som jeg kan bruke på familiekabalen – hjemme.

Fordi jobben er mer enn å hamre på en pc.

Hva har hjemmekontor med likestilling å gjøre?

Er ikke hjemmekontor med på å fremme likestilling, tenker du kanskje. Jeg tenker tja. Det er helt riktig at det gir begge parter i et hjem mulighet for fleksibilitet. Det gir kvinner mulighet og ikke minst ønske om å ta andre stillinger enn man ellers ville valgt. Men jeg tenker også at det kan føre til ubalanse.  

Hver dag er jeg utrolig takknemlig for de kvinnene som banet vei for meg. Vei for at jeg kan få være i arbeidslivet. At jeg kan dra på jobb. Hvis jeg nå bare velger å bli hjemme for å få familiekabalen til å gå opp – og til slutt ender opp hjemme – er ikke det da et stort steg tilbake?  

Jeg mener i alle fall at det er betimelig spørsmål og at vi bør tørre å ta diskusjonen. Ikke bare for min generasjon, men for den neste. Å lære barna at vi har en jobb som gir mening at arbeidsdagen brukes til arbeid og ikke til en kombo av arbeid og «hjemmearbeid». Ja, lets face it – har man hjemmekontor så gjør vi litt annet også? Det er ikke noe feil i det. Men skal hjemmet som arbeidsplass ha DET som hovedgrunn? Eller skal det være et pluss at vi innimellom sparer reisetid eller kan få satt på en vaskemaskin midt på dagen?  

Undervurderer jeg kvinner og meg selv?

Hurra for fleksibilitet og likestilling

Nå tenker du kanskje at jeg aldri har hjemmekontor. Det har jeg. Men jeg har blitt bevisst om hvorfor jeg har det. Og jada, jeg setter også på en klesvask på hjemmekontoret. Men det er ikke derfor jeg har hjemmekontor. Det er fordi enkelte dager trenger jeg ro til å utføre konkrete oppgaver. Mitt eget kontor uten for mye input.

Hurra for fleksibilitet og at vi er der i likestillingen i dag at også kvinner har arbeid og stillinger hvor vi har fleksbilitet. Det er likestillingsfremmende. Men skal vi kjenne på det om vi drar på jobb tidlig eller ikke har middagen på bordet til kl. 16? Det kommer an på hvordan man gjør opp regnskapet på kvelden. Om det måles i om middagen sto på bordet kl. 16. Da syns jeg i alle fall vi skal ta med oss i målingen vår alle de tusen kvinner som ikke har hjemmekontor-jobb. Som ikke selv bestemmer sin arbeidstid. De som jobber fast i helgene. På kveldene. Som er ute i arbeidslivet med sin kompetanse og sitt engasjement.

Hva lærer vi neste generasjon kvinner hvis målestokken blir hvor mye du kan være hjemme i arbeidstiden? Når jobben gir mening og energi så organiserer vi familiekabalen slik som er best.  

Det handler om å få kabalen til å gå opp. Stort sett. Det er praktisk. Andre ganger, for å få ro. For å forberede og utarbeide. Arbeidet mitt. Ikke klesvasken. Men vi må ha bevissthet rundt det. Balanse jobb/fritid skapes best ved at vi jobber på jobben og har fritiden hjemme – og på hytta.  

På en dag som denne – og hver dag – er jeg takknemlig for alle kvinner som gikk foran meg. Som gikk ut av hjemmet og inn på de tusen arbeidsplasser.