Sender regning for langtidssyke til arbeidsgiver

Regelverket for når arbeidsgiver skal betale for arbeidstakernes sykefravær er entydig: Arbeidsgiver betaler for de 16 første kalenderdagene av sykefraværet. Når denne perioden er brukt opp, må arbeidstakeren tilbake i sin fulle stilling i 16 dager for at det skal opparbeides en ny arbeidsgiverperiode.

- Det betyr kort og greit at dersom arbeidstakeren ikke kommer tilbake i sin fulle stilling etter et langt sykefravær, så blir det ingen ny arbeidsgiverperiode, sier Infotjenesters erfarne trygderettsrådgiver Berit Stokstad.

Delvis syk, delvis tjenestepensjon

Problemstillingen som nå har dukket opp, handler om arbeidstakere som har vært sykmeldt i et helt år, og så kommer tilbake i redusert stilling kombinert med tjenestepensjon som kompenserer for at de ikke kan jobbe fullt.

- Dersom arbeidstakeren for eksempel jobber 60 prosent og mottar 40 prosent tjenestepensjon, har vedkommende pr. definisjon ikke kommet tilbake i sin fulle stilling. Dermed blir det heller ingen ny arbeidsgiverperiode, sier Stokstad.

Dette gjelder særlig mange langtidssyke i offentlig sektor.

Har satt grense på 26 uker

Til tross for dette, har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet nye retningslinjer hvor de har satt en grense på 26 uker for når man skal anse at arbeidstakere som jobber i kombinasjon med tjenestepensjon er tilbake i sin fulle stilling. Det mener Stokstad de ikke har mulighet til.

- Nevnte retningslinjer er i strid med både forarbeidene til loven og tidligere avsagte kjennelser i blant annet Trygderetten. Direktoratet kan ikke sende regningen til arbeidsgiver for dette sykefraværet uten at loven blir endret, sier Stokstad.

Hun har vært i kontakt med flere av Infotjenesters kunder som også reagerer på dette, og har oppfordret dem til å klage.

- Det er snakk om store penger for de det gjelder, og særlig mange kommuner som allerede er rammet av et høyt sykefravær vil nå få en stor tilleggsregning, sier Stokstad.