Viktig at HR og ledere setter mental helse på dagsorden

Krigen i Ukraina har skapt mye usikkerhet i samfunnet, og mange arbeidstakere er redde. Nå er det viktig at virksomhetene setter psykisk helse på dagsorden.
Fam Camilla Viksand Manson, Rådgiver HR og ledelse onsdag 2. mars 2022
Lesetid: 5 Minutter

Ikke før har myndighetene fjernet de fleste koronarestriksjonene, før en ny krise har rammet verden.

At mange nå har hamstret Jod-tabletter, illustrerer tydelig at mange også her i landet frykter alvorlige følger av krigen i Ukraina, som nå fyller alle nyhetssendinger og nyhetsnettsteder. For mange vil dette være et nytt lag med bekymring som legger som på toppen av korona-pandemien.

Hvis ikke mental og psykisk helse har blitt satt på dagsorden for virksomheter til nå, er det et klokt grep for virksomheter å ta tak i dette nå.

Informasjon fra alle kanter

Vi får impulser fra alle kanter, både i nyhetsbildet og i sosiale kanaler. Når verden befinner seg i store kriser som har en direkte påvirkning på oss her i Norge, er det ikke alltid enkelt å logge av eller å skape seg et nyansert og korrekt bilde av hva som faktisk foregår. Og for å fine svaret, må en lete. For noen kan dette være altoppslukende og være den faktoren som gjør at engstelsen melder seg og arbeidsprestasjoner svekkes. Det som kan være utfordringer for mange er at en sitter alene med tankene sine.

Må tørre å snakke om det

Psykisk og mental helse er noe mange ledere i utgangspunktet synes det er vanskelig å snakke om. Ofte handler det om mangel på kompetanse, en er redd for følelsesmessige reaksjoner eller en har rett og slett ikke tid. Mange ledere tenker kanskje at psykisk helse er en privatsak, og ønsker rett og slett ikke snakke om det an den grunn.

Det som er spesielt i tiden vi befinner oss i nå er at det er ekstreme ytre faktorer som vi ikke kan påvirke, som gjør at mange sliter mentalt og psykisk. Mange som ikke har spesielle utfordringer med den mentale helsen, kan sitte med følelser av angst og engstelse.

Fra «hvor farlig er koronaviruset» til «vil krigen ha en effekt på meg her i Norge?»

Dette er store tanker, som kan være skremmende for noen. I noen tilfelles vil det kunne gå utover glede, motivasjon og arbeidsprestasjonene og i verste fall ende opp med et sykefravær.

Leder må gå i front

Det viktigste ledere kan gjøre, er å imøtekomme ansatte og ha en forståelse for at medarbeidere har forskjellige måter å reagere på kriser på. Skal man få til en kultur hvor det er greit å snakke om hvordan en faktisk har det, er ledere nødt til å gå foran som et godt eksempel. Det er også viktig at ledere har en god dialog og er oppmerksomme på at flere er engstelige og sitter med mange av disse følelsene. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ved at både kollegaer og ledere evner å fange opp signaler tidlig på ansatte som strever. Da er det viktig med ledere som kjenner sine ansatte, evner å sette seg inn i situasjonen og som vet hvor og hvordan de skal ta tak om de opplever en betydelig endring den enkelte. Ofte handler det om å stille de ekstra spørsmålene; hvordan går det med deg, egentlig? Er det noe jeg som din leder kan hjelpe deg med?

På den andre siden har leder en oppgave med å sørge for at arbeidsoppgaver blir fulgt opp, og at virksomheten leverer. Selv i disse situasjonene er det viktig med en leder som stiller krav, er tydelig på hva som forventes, samtidig som medarbeidere opplever en genuin ivaretakelse fra arbeidsplassen og leder. Her er det også viktig at HR legger til rette og sørger for god opplæring og kunnskap ut til ledere.

Arbeidsplassen som forebyggende arena

Det vi vet, er at arbeidsplassen er en viktig arena som bidrar til god psykisk helse. Positive faktorer som trivsel, sosial tilhørighet og struktur i hverdagen er med på å skape en arbeidsglede og motivasjon.

Fysisk tilstedeværelse kan være en faktor som en ikke bare viktig, men nødvendig for noen. Da unngår en å sitte alene med tankene sine, men ha mulighet for å diskutere med andre som tross alt befinner seg i samme situasjon. For andre kan tilrettelegging være en løsning. 

Arbeidsplassen med ledere i spissen bør også sørge for at medarbeidere får den hjelpen de har behov for med tanke på å ta vare på seg selv. Hva slags rutiner har dere for de som har muligheten til hjemmekontor? Hvordan blir medarbeidere fulgt opp av ledere med større fysisk distanse? Hva slags tiltak og ordninger har dere for de som eventuelt trenger ytterligere bistand med samtaleterapeuter, psykologisk hjelp ol.

Husk de som sitter på hjemmekontor

For mange er hjemmekontoret en frihet og en fleksibilitet som settes stor pris på. Det kan gi en ro rundt oppgavene som skal utføres, og legger opp for å gjøre arbeidet i sitt eget tempo. For andre kan det, av forskjellige årsaker, oppleves som mer krevende. Noen opplever at mye av den sosiale støtten en får på den fysiske arbeidsplassen, blir fraværende.

Noen sitter også med tanker en kunne ha hatt godt av å dele og diskutere med andre. Å lede på avstand skiller seg ikke fra stedlig ledelse, men det krever en bevisstgjøring og en ny form. Det er viktig at ledere er bevisst ansatte som sitter på avstand, spesielt i tiden vi er i med mye usikkerhet og engstelse. Er det noen ansatte i virksomheten som har et behov ekstra oppfølging og oppmerksomhet i denne spesielle tiden? Kanskje han eller hun ikke er klar over det selv, men du som leder bør ta initiativet.

Skap en åpenhetskultur både hjemme og på arbeidsplassen

En krise som verden nå befinner seg i, vil gjennomsyre både privatlivet og arbeidslivet. Det er ikke bare kollegaer og ledere som opplever medarbeideres engstelse og utfordringer. Det vil mest sannsynlig også ha en effekt på familien og barna også.  Åpenhet gir kunnskap, og det er viktig å belyse temaer som verden er opptatt av på arenaer barn og unge befinner seg. Har medarbeidere ledere og en arbeidsplass som setter dagens utfordringer på dagsorden, vil dette helt sikkert ha en effekt på hvordan en har det på hjemmebane.

LAST NED GRATIS: 7 nøkler til engasjerte medarbeidere

Fam Camilla Viksand Manson

Rådgiver HR og ledelse

Fam har en Bachelor i Sosiologi fra Universitetet i Oslo og en master i HR fra Griffith University i Brisbane, Australia. Hun har flere års erfaring fra HR-feltet, blant annet 10 år som HR-ansvarlig i privat sektor. I tillegg har hun erfaring med ulike HR-problemstillinger i arbeid som tillitsvalgt.