Samspillet mellom de 8 nøkkelrollene i HMS-arbeidet

Utvikling og oppfølging av arbeidsmiljøet forutsetter at virksomheten vet hvem som skal bidra, og hva de forskjellige rollene skal bidra med. Samspill og kommunikasjon mellom øverste ledelse, mellomleder, arbeidstaker, verneombud, tillitsvalgt, arbeidsmiljøutvalg, HR og eventuelt bedriftshelsetjenesten, blir derfor spesielt viktig. Det er også et konkret krav i regelverket om dokumentasjon på roller og ansvar i HMS-arbeidet.

Her får du en oversikt over de 8 nøkkelrollene og hvordan de bør forholde seg til hverandre.

1. Øverste leder 

Øverste leder representerer arbeidsgiver, og har ifølge arbeidsmiljøloven ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter. Internkontrollforskriften sier at øverste leder skal ta initiativ, motivere og legge forholdene til rette for innføring og oppfølging av HMS-arbeidet. Som øverste leder vil du alltid ha hovedansvaret, selv om du i det daglige ofte vil delegere HMS-relaterte oppgaver. Kort oppsummert må du sørge for at HMS-arbeidet foretas i samarbeid med medarbeiderne, og at det er målrettet, løpende, systematisk, veldokumentert og gir ønsket resultat. Dette omtales ofte som internkontroll.

2. Mellomleder

Arbeidsmiljøloven pålegger mellomleder å sikre at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt både under planleggingen og utførelsen av arbeidsoppgavene i sitt område. I tillegg har ofte mellomleder fått delegert flere oppgaver og myndighet i det daglige HMS-arbeidet, og er enda mer utslagsgivende enn øverste leder for arbeidsmiljøet i virksomheten. Det er derfor viktig at mellomledere viser engasjement og tydelighet i arbeidet og at de involverer medarbeiderne både i kartlegging og løsninger. Verneombudene er en spesielt viktig ressurs for lederne i dette arbeidet. Mellomleder skal også sørge for at nødvendige rutiner og tiltak praktiseres slik at medarbeiderne kan lykkes i arbeidet på en sikker måte.

3. Arbeidstaker

Arbeidstaker har en klar medvirkningsplikt etter arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven er en såkalt vernelov, det vil si at hensikten er å verne arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd, og legge til rette for et helsefremmende arbeidsliv. For å oppnå det samarbeidet loven legger opp til er det viktig at begge parter kjenner både rettigheter og plikter, og forstår at man er helt avhengig av hverandre for å få et helsefremmende, forsvarlig og produktivt arbeidsmiljø.

4. Verneombud

Verneombudet representerer alle arbeidstakerne, og skal ivareta deres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Rollen kan oppsummeres med tre hovedarbeidsområder: Tillitsvalgt, vaktbikkje og «wingman». Verneombudet er tillitsvalgt for alle ansatte når det gjelder arbeidsmiljø og er en som kan veilede og støtte kollegaene i arbeidsmiljøspørsmål. Som vaktbikkje følger verneombudet med i hverdagen og deltar i det planmessige arbeidsmiljøarbeidet. Ombudet fungerer også som en «wingman» for lederne i sitt verneområde og er en som stiller spørsmål, utfordrer, foreslår løsninger og gir påminnelser i dialogen rundt arbeidsmiljøarbeidet.

5. Tillitsvalgt

En tillitsvalgt er også en representant for arbeidstakerne. Det kan være en uavhengig, valgt representant for alle arbeidstakerne, eller det kan være en fagorganisert tillitsvalgt som da representerer medlemmer i sin fagorganisasjon. Dette er ikke en lovbestemt rolle, men en rolle som følger av en frivillig ordning eller en tariffavtale. Den tillitsvalgtes oppgaver vil variere, men vanlige gjøremål kan være å sikre de ansattes arbeidsvilkår, lønn og rettigheter iht. inngåtte tariffavtaler, og å representere og uttale seg på vegne av de ansatte i andre spørsmål som gjelder arbeidsplassen og arbeidet, inkludert å delta ved drøfting. Gjennom dette arbeidet er tillitsvalgte en viktig bidragsyter i arbeidsmiljøet.

6. Arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal bidra til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. AMU skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. AMU vurderer saker og kommer til enighet om råd til arbeidsgiver. AMU kan også vedta konkrete tiltak hvis de finner det nødvendig for å verne om liv og helse. Kort oppsummert kan man si at utvalget skal være et godt diskusjonsforum for alle saker som innvirker på arbeidsmiljøet i virksomheten, og de skal aktivt ta del både i planlegging og oppfølging av arbeidsmiljøarbeidet.

7. HR

Mange virksomheter har HR-avdeling med roller som leder arbeidet med planlegging, anskaffelse, utvikling, oppfølging og “avvikling” av ansatte. Mange av disse oppgavene er en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet, eksempelvis ressurs- og kompetanseplanlegging, organisasjonsutvikling, onboarding, opplæringsrutiner, lederutvikling og lederstøtte, medarbeidersamtaler, gjennomføring av pulsmålinger og medarbeiderundersøkelser, samt mye annet. Det er også vanlig at HR organiserer valg av verneombud og valg av ansattrepresentanter til arbeidsmiljøutvalget (AMU), samt tilrettelegger for nødvendig HMS-opplæring for disse rollene og for lederne.

I mange virksomheter er HR også en viktig sparringspartner for verneombudene, gjerne i form av faste, korte treffpunkter.

8. Bedriftshelsetjeneste

Noen bransjer har et arbeidsmiljø med høyere risiko for sykdom, skade og psykiske belastninger. Disse bransjene er pålagt å ha en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) til hjelp i arbeidsmiljøarbeidet, men alle virksomheter skal vurdere behovet for slik bistand. BHT har bred kompetanse om helse og arbeidsmiljø, og skal bistå både arbeidsgiver og arbeidstaker med informasjon og råd om arbeidsmiljøforhold og helsefremmende arbeid, samt komme med forslag til forbedringer slik at sykdommer og skader kan unngås.

SE OGSÅ GRATIS GUIDE: God HMS-kultur