Jeg lærer, altså er jeg.

Livslang læring har fått en ny klang og aktualitet i arbeidslivet. Nå gjelder det faktisk alle! Albert Einstein sine ord «Once you stop learning, you start dying» har aldri vært mer aktuelle. Regjeringen har lansert en kompetansereform som heter «Lære hele livet», for å sikre at ingen arbeidstakere skal falle ut av arbeidslivet fordi de mangler riktig kompetanse. Om lag 130 millioner kroner til tiltak knyttes til reformen i 2019-budsjettet.
, onsdag 24. april 2019
Lesetid: 2 Minutter

Kompetanse blir ferskvare

De fleste har forstått hvorfor livslang læring nå blomstrer som aldri før. Digital disrupsjon og digital transformasjon har truffet offentlig og privat sektor, og endringene skjer raskt.

Digital transformasjon kan enklest forklares ved at:

  • man må slutte å gjøre noe
  • man må gjøre noe nytt
  • man må gjøre gamle ting på nye måter
  • man på sikre at kunde/brukeropplevelsen er kjernen i endringene
  • og man baserer seg på utnyttelse av digital teknologi

Konsekvensene av disse endringene er at kompetanse blir ferskvare og noe man kontinuerlig må oppdatere. Du har både som arbeidstaker og arbeidsgiver et stort ansvar for å integrere kontinuerlig læring i hverdagen.

  1. Du som medarbeider har et ansvar for å innhente og «produsere» egen kunnskap og kompetanse. Dette innebære at du må ha et åpent tankesett og en aktiv holdning til å søke relevant utvikling innen ditt fagfelt og nærliggende fagområder. Flere og flere av oss søker for eksempel inspirasjon og oppdateringer gjennom nyhetsbrev, podcaster eller webinarer.
  2. Du som arbeidsgiver har et ansvar for å kartlegge kompetansen du har i virksomheten og systematisk fylle kompetansegapet for å oppnå strategiske mål. Denne kompetanseutviklingen bør integreres i arbeidshverdagen til den enkelte medarbeider og være digital og fleksibel for å sikre effektive og målrettede resultater.

Ferdigheter for dette århundret

I et innovasjonsdrevet arbeidsliv med store endringer er det ikke er så enkelt å spå hvilken type kompetanse som er kritisk å tilegne seg i fremtiden. Forskning og praksis avslører likevel at både digital spisskompetanse og breddekompetanse, men også noen viktige nøkkelferdigheter og tenkemåter vil være viktige både hos medarbeidere og ledere. Disse kalles gjerne 21st century skills – det 21. århundrets ferdigheter – og blir løftet frem som viktig både i skolen og arbeidslivet.

To thrive in today’s innovation-driven economy, workers need a different mix of skills than in the past. In addition to foundational skills like literacy and numeracy, they need competencies like collaboration, creativity and problem-solving, and character qualities like persistence, curiosity and initiative.” (World Economic Forum (2015); New Vision for Education, Unlocking the Potential of Technology).

Sosial kompetanse blir viktigere

Vi bør altså tenke mer utenfor boksen, være mer analytiske og løsningsorienterte. Videre vil sosial kompetanse være viktig, spesielt når maskiner blir våre nye kolleger. Evnen til å kommunisere med alle slags mennesker og samarbeide på tvers av fag, bransjer og kulturer, er nøkkelen for å optimalisere mangfoldet av kompetansen der ute.

Du kan ikke vite alt selv, men man når langt ved å være nysgjerrig på hva andre kan, og hvordan ny teknologi kan benyttes på nye måter!

Er du endringsvillig og nysgjerrig nok? Det er ingen vits i å vente - første stopp kan være Nobels fredssenter i Oslo den 5. juni!

Der arrangeres en spennende konferanse på dette tema- og du har mulighet å høre og lære fra noen av de beste på 21st century skills.

Les mer og meld deg på her.