Dette må du vite om hjemmekontor i utlandet

Her deler tre av Simployers dyktige rådgivere innenfor henholdsvis trygderett, økonomi/lønn og arbeidsrett gode tips til hva du som arbeidsgiver bør tenke på før du lar dine ansatte trekke mot varmere strøk.
Elisabeth Gilje, Content Manager, Simployer onsdag 23. juni 2021
Lesetid: 3 Minutter

Når vi nå omsider skal tilbake til normalen, ivrer nordmenn etter å reise utenlands. Vi har flere uker med utenlandsopphold å ta igjen, og synes nok det er vel fortjent etter all dugnaden det siste halvannet året.

Med hybridkontor på alles lepper, og over et års trening i fjernledelse, selvledelse og digital samhandling, tenker nok mange at hvis de kan jobbe hjemmefra eller på hytta – da kan de vel like gjerne ha hjemmekontor i Spania, eller endelig få oppleve å bo i Australia et år.

Er det bare å la arbeidsstokken fly av sted med jobb-PC og musematte i trillekofferten? Litt avhengig av destinasjon, oppholdets varighet og om familien skal være med, er det visse ting som må forberedes.

Medlemskap i folketrygden

Norske arbeidstakere som på eget initiativ ønsker å ha hjemmekontor i utlandet, mister medlemskapet i folketrygden den dagen de reiser ut av Norge.

– Problemet med arbeid i utlandet er at man som hovedregel mister medlemskapet sitt i folketrygden dersom arbeid utføres i andre land enn Norge. Unntaket er om arbeidstaker er sendt ut av sin arbeidsgiver for arbeid i utlandet. Disse beholder retten til medlemskap i folketrygden, sier vår ekspert på trygderett, Atle Torp, juridisk rådgiver innen HR og ledelse i Simployer.

– Er den ansatte sendt ut av arbeidsgiver for å arbeide midlertidig i et EØS-land, kan arbeidsgiver søke om bekreftelse på fortsatt medlemskap i folketrygden, sier Torp.

Dette omfatter altså ikke personer som etter eget ønske og initiativ reiser til utlandet for å jobbe på hjemmekontor, og for å være medlem av folketrygden begrenser oppholdet seg til to år. Det er også krav til at arbeidsgiveren må drive virksomhet av et visst omfang i Norge.

Dersom den ansatte skal ha med seg familien til utlandet, må hvert enkelt familiemedlem søke om frivillig medlemskap i folketrygden.

Helsetjenester

For korte utenlandsopphold som for eksempel familiens sommerferie i Spania, der de voksne skal ha hjemmekontor mens spanjolene har siesta, er nok de fleste godt dekket av privat reiseforsikring dersom de skulle trenge helsehjelp. Men ved et lengre opphold i utlandet er det ikke sikkert at reiseforsikringen holder. Dersom den ansatte er utsendt og medlem av folketrygden, må det søkes om rettighetsdokument S1 fra Helfo før avreise fra Norge. Dette bekrefter at vedkommende har helserettigheter i det landet de skal arbeide i, og må leveres til riktig trygdeinstitusjon i arbeidslandet. Man beholder samtidig retten til helsetjenester i Norge.

A-meldingen

– Arbeidsgiver har plikt til å innrapportere lønn og lignende på a-meldingen (jf. skatteforvaltningsloven § 7-2). Dette gjelder også når arbeidstaker sitter på hjemmekontor i utlandet. Ved utbetaling av lønn opptjent i perioden arbeidstaker arbeider i utlandet skal arbeidsgiver innrapportere lønnen på vanlig måte på a-meldingen men det må oppgis landkode for arbeidslandet, sier økonomisk rådgiver i Simployer, Øivind Elvestad.

Arbeidsgiveravgift

– Siden lønn opptjent under arbeid på hjemmekontoret i utlandet skal innrapporteres på a-meldingen skal arbeidsgiver i utgangspunktet også betale arbeidsgiveravgift, sier Elvestad.

Dersom vedkommende er utenlandsk statsborger, ikke er medlem av folketrygden og arbeidet er utført i utlandet skal det ikke betales arbeidsgiveravgift til Norge.

Forskuddstrekk

– Arbeidsgiver har plikt til å trekke skatt av lønn ol. som er skattepliktig til Norge. Lønn til personer som er skattemessig bosatt i Norge skal arbeidsgiver trekke skatt av. Dette gjelder selv om arbeidet uføres i utlandet, sier Elvestad.

Forsikringer

– Når det gjelder yrkesskadeforsikring råder jeg arbeidsgiver til å ta kontakt med sitt forsikringsselskap for å avklare hvilke forsikringer som gjelder og hvilke som ikke gjelder i hvert enkelt tilfelle, sier Hans Gjermund Gauslaa, juridisk rådgiver innen arbeidsrett.

Personvern

– Der arbeidstaker har tilgang til personopplysninger fra hjemmekontor i utlandet, f.eks. gjennom pålogging til virksomhetens systemer, er dette overføring av personopplysninger til det aktuelle landet. Utgangspunktet er at slik overføring til land innenfor EØS-området ikke krever spesielle tiltak, men til en del andre land kreves det egne overføringsgrunnlag, sier Gauslaa.

Ved langvarig hjemmekontor i et land utenfor EØS-området må arbeidsgiver derfor undersøke nærmere hva som gjelder i det aktuelle landet.

– Ved kortvarig hjemmekontor i utlandet, for eksempel i forbindelse med ferie eller tjenestereiser skjer det også overføring av personopplysninger, men i slike situasjoner er det nok ikke vanlig å etablere egne overføringsgrunnlag, legger han til.

Arbeidstid

– Ved kortvarig hjemmekontor i et annet land er det de norske reglene, blant annet i forskriften om hjemmekontor som gjelder. Dersom arbeidstaker skal ha en fast ordning med hjemmekontor fra et annet land vil det imidlertid trolig være det aktuelle landets regler om arbeidstid som vil gjelde. Her må arbeidsgiver eventuelt få hjelp til å gjøre en konkret vurdering av dette, sier Gauslaa.

Gratis guide til deg som vurderer hybridkontor

Få et innblikk i hvilke problemstillinger du som arbeidsgiver, HR-medarbeider eller leder må tenke gjennom før en avgjørelse om hybridkontor skal tas.

Last ned guide

Elisabeth Gilje

Content Manager, Simployer