Derfor er sjargongen på jobben helt avgjørende

Er dere bevisst på hvilke ord og uttrykk dere bruker på jobben? Det kan være helt avgjørende for om dere lykkes med å skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass.
Fam Camilla Viksand Manson, Rådgiver HR og ledelse onsdag 6. april 2022
Lesetid: 3 Minutter
Simployers HR-rådgiver Fam Camilla Viksand Manson

Hvordan er sjargongen på din arbeidsplass? Sannsynligvis er den preget av hvem som jobber hos dere. Er det en mangfoldig arbeidsplass med ansatte fra ulike generasjoner, kjønn og etnisk opprinnelse snakker dere sannsynligvis sammen på en annen måte enn dersom dere for eksempel bare er menn eller bare kvinner i en bestemt aldersgruppe.

Dette kan naturligvis snus på hodet. Dersom dere ønsker å bli en arbeidsplass hvor mangfold og inkludering har en naturlig plass, så bør dere først ta tak i måten dere snakker sammen på.

Trenger ikke være negativt ment

Nylig fikk et selskap mye oppmerksomhet da de beskrev enkelte arbeidsoppgaver som «negerarbeid» i et jobbintervju. Fiskerne har også fått mye negativ oppmerksomhet i det siste, etter at en kvinne gikk ut og advarte andre kvinner mot å bli fiskere – både på grunn av sjargong og oppførsel på fiskebåtene.

Det kan oppleves som om noen generasjoner er mer «tolerante» for rå sjargong. For den eldre generasjonen kunne det som i dag oppfattes som mannssjåvinistisk eller rasistisk faktisk være oppført i lærebøkene. I tillegg vil denne type sjargong og dagligtale være veldig bransjespesifikk.

Dette er verken en unnskyldning eller en grunn til å fortsette, men en forklaring på hvordan noen har lettere for å «kaste rundt seg» med ord og uttrykk som for mange andre er helt utenkelig å nevne. Ofte har en ikke referansen til det negative og selvopplevde, og tillegger derfor ikke begrepet negative assosiasjoner.

Avsender – mottaker

Mest sannsynlig er det ofte heller ingen baktanke eller intensjon om å såre noen. Ordene som blir sagt kan være satt i en spesifikk kontekst, eller være ord eller begrep som tidligere mest sannsynlig har vært, om ikke akseptable, så mer akseptable enn de er i dag.

Selv om avsender ikke har en dårlig intensjon, er det mottakerens følelser og opplevelse som bør legges til grunn. På den andre siden er det også viktig at mottaker har en viss raushet og en forståelse for  at avsender ikke nødvendigvis har en negativ intensjon. Snakk heller sammen og gi tilbakemelding på om det er noe som oppleves som ubehagelig. Dette er viktig og ikke minst et nødvendig gjensidig arbeid for å faktisk lykkes med arbeidsmiljøet.

Hvordan snakker vi sammen og om hverandre hos oss?

Et klokt grep for virksomheter er å stille seg spørsmålet: Hva slags sjargong har vi her hos oss? Hva slags bransje er vi og hvordan er vi satt sammen av mennesketyper, generasjoner og minoriteter? Hva slags sjargong du har på arbeidsplassen har stor betydning for arbeidsmiljøet. Men grensen for hva som oppfattes som diskriminerende og rasistisk og akseptabelt er ikke alltid enkel. Og den er ofte subjektiv. Det som oppfattes som humor, en del av kulturen og den hverdagslige talemåten av noen, kan oppfattes som totalt uakseptabelt for andre. Så hvordan skal en forholde seg til dette?

Flere ord og begrep har fått enn annen betydning og assosiasjon, ikke minst fordi arbeidet med inkludering, likestilling og mangfold har blitt satt på dagsorden. Dagens unge har et annet forhold til ordets innhold enn det eldre generasjoner har. Er løsningen å sette en ny merkelapp? Hva skjer dersom tidene forandrer seg, og denne merkelappen blir utdatert? Du skal ikke langt tilbake før «våre nye landsmenn» ble sett på som en positiv erstatning for noe annet, men som i dag kan oppfattes som diskriminerende og for noen til og med rasistisk. 

Den viktige jobben i forkant

Jeg tenker det er klokt og nødvendig at virksomheter som ønsker et mangfold, som ønsker likestilling og som ønsker være inkluderende, må gjøre en omfattende jobb i forkant. Og sjargong og måten en snakker på og sammen er en viktig og nødvendig del av dette arbeidet. I dette ligger forståelsen for hva intensjonen med budskapet er. Hvordan snakker vi om og med hverandre, og hva er akseptabelt i tiden vi nå lever i. Bli enige om hvordan dialogen skal være på arbeidsplassen, hva slags takt og tone virksomheten ønsker og hvordan medarbeidere skal omtale hverandre. Vi er nødt til å være rustet for nye arbeidstakere. En generasjon som har ny holdning og assosiasjoner med begrep som har vært akseptable tidligere.

Et tips kan være å invitere de som ønsker til å delta i mindre diskusjonsgrupper, for å nå frem til nå-situasjonen og ønske-situasjonen. Still dere spørsmålene: Hva slags kultur og sjargong innehar en i dag, og hvor ønsker vi å komme for bli inkluderende for alle – uavhengig av bakgrunn, hudfarge eller opprinnelse? 

Fam Camilla Viksand Manson

Rådgiver HR og ledelse

Fam har en Bachelor i Sosiologi fra Universitetet i Oslo og en master i HR fra Griffith University i Brisbane, Australia. Hun har flere års erfaring fra HR-feltet, blant annet 10 år som HR-ansvarlig i privat sektor. I tillegg har hun erfaring med ulike HR-problemstillinger i arbeid som tillitsvalgt.