Nytt regelverk åpner for «fri» gradering av foreldrepenger

1. oktober trådte et nytt regelverk for foreldrepenger i kraft. Formålet med endringen har blant annet vært å tette den såkalte «fedrekvotefellen», som gjorde at fedre mistet rett til foreldrepenger når de søkte for sent.

Samtidig åpner det nye regelverket for ny fleksibilitet for arbeidstakerne. Det stiller nye krav til arbeidsgivere.

– At det nå åpnes for fri utsettelse av foreldrepenger frem til barnet er tre år, gjør at ansatte i praksis kan gradere foreldrepengene som de selv ønsker. Dersom den ansatte for eksempel ønsker 50 prosent foreldrepenger, kan den hun selv søke utsettelse på halvparten av dagene. Disse dagene blir da uten betaling, og foreldrepengeperioden blir utvidet tilsvarende, sier juridisk HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm i Simployer.

Må ha oversikt

Utsettelsen av foreldrepenger blir en sak mellom den ansatte og NAV, men vil også berøre arbeidsgivere som forskutterer.

– Arbeidsgivere som forskutterer foreldrepenger, må ha kontroll over når den ansatte skal ha foreldrepenger og når det er søkt om utsettelse og lønnen dermed skal stoppes. Vi i Simployer mener arbeidsgivere må kunne si nei til å forskuttere i slike situasjoner, dersom man ikke ønsker den ekstra jobben og risikoen dette vil innebære. Forutsetningen er naturligvis at virksomheten ikke er bundet av tariffavtaler som pålegger dem å forskuttere, slik som for eksempel i offentlig sektor, sier Brostrøm.

Ingen endring i arbeidsmiljøloven

Som Simployer tidligere har påpekt, er det verdt å merke seg at regjeringen ikke har økt fleksibiliteten tilsvarende i regelverket som regulerer selve permisjonsretten, altså retten til fri i forbindelse med fødsel og adopsjon i arbeidsmiljøloven.

– Departementet viser til at rettspraksis er at arbeidsgiver kan si nei til å «plukke» perioder med foreldrepermisjon, selv om arbeidsmiljølovens bestemmelse om rett til delvis permisjon i stor grad åpner for en skjønnsmessig vurdering. Vi mener det nye regelverket er vanskeligere å forholde seg til for arbeidsgivere, og mener det ville vært hensiktsmessig å lovfeste den rettspraksisen som tvisteløsningsnemnda har lagt seg på, sier Brostrøm.