Serviceteknikere i Coca-Cola får i en ny lagmannsrettsdom medhold i at den reisetiden de har hjemmefra til første kunde og fra siste kunde og hjem er arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Serviceteknikerne tapte saken i tingretten, men har altså nå vunnet i lagmannsretten.
Selv om reisetiden ble sett på som arbeidstid kom lagmannsretten under tvil til at arbeidstakerne ikke hadde krav på lønn for reisetiden.
Reisetid som arbeidstid
Innledningsvis i dommen legger lagmannsretten til grunn at arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstid i § 10-1 skal tolkes på samme måte som definisjonen av arbeidstid i EU’s direktiv om arbeidstid. Avgjørelser fra EU-domstolen vil dermed ha betydning for hva vi skal regne som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven.
Ved vurderingen av om serviceteknikernes reisetiden er arbeidstid tar domstolen utgangspunkt i en Høyesterettsdom fra 2018. Her ble reisetiden til en polititjenestemann som utførte oppdrag ved et annet lensmannskontor enn sitt faste arbeidssted sett på som arbeidstid. I samsvar med det Høyesterett gjorde vurderer lagmannsretten om reisetiden er arbeidstid ut fra tre momenter:
- Om arbeidstaker utfører sine arbeidsoppgaver eller plikter i arbeidsforholdet
- Om arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon
- Om arbeidstaker arbeider
Lagmannsretten svarer ja på alle disse tre spørsmålene og konkluderer dermed med at reisetiden til serviceteknikerne er arbeidstid. I dommen sies det blant annet:
«……. er transport av teknikeren selv, verktøy og deler til første kunde og hjem etter siste kunde en helt nødvendig forutsetning for utførelsen av arbeidet hos kundene.»
«……… serviceteknikernes nødvendige reise fra hjemmet til første kunde og fra siste kunde og til hjemmet, er en integrert del av hans arbeid.»
«Etter lagmannsrettens syn medfører restriksjonene på serviceteknikernes handlefrihet i reisetiden fra hjemmet til første kunde og fra siste kunde til hjemmet, at de i denne perioden ikke kan «fritt og uavbrutt beskjeftige seg med egne interesser…..»
Godtgjørelse for reisetiden
I dommen vises det til at hverken arbeidsmiljøloven § 10-1 eller EUs arbeidstidsdirektiv har regler om lønn eller annen godtgjørelse for arbeidstid. Om serviceteknikerne har rett på lønn for reisetiden må dermed måtte løses ut fra tariffavtale eller deres individuelle arbeidsavtale.
Lagmannsretten gjør her en konkret vurdering ut fra den aktuelle tariffavtalen og arbeidsavtalene og konkluderer under tvil med at det ikke er avtalt noen kompensasjon for den delen av reisetiden som ligger før kl. 0800 og etter kl. 1600.
Domstolen presiserer i sin avgjørelse at det ikke uten videre kan legges til grunn at arbeidstidsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 10-1 har det samme innhold som i en tariffavtale eller i en individuell arbeidsavtale.
Konsekvenser for andre arbeidstakere
Denne dommen gjelder arbeidstakere som ikke har fast arbeidssted, men som reiser hjemmefra til kunde eller oppdragssted. Vi vet ikke om dommen blir anket, men hvis ikke vil den ganske sikkert få betydning for andre som jobber på samme måte. I tillegg gjør domstolen generelle vurderinger knyttet til hva som skal til for at reisetid vil være arbeidstid – dommen vil dermed også kunne få betydning for andre arbeidstakere som har ulike reiser i sitt arbeidsforhold.
Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev
Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.
Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.
Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår
