I år kan det lønne seg å utsette utbetalingene

– Vanligvis anbefaler vi alle arbeidsgivere å være nøye med alle utbetalinger før årsskiftet, men i år kan det faktisk være penger å spare på å vente, sier Espen Øren som er økonomirådgiver i Simployer.  

Dette henger sammen med at regjeringen i sitt statsbudsjett har foreslått å avvikle ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønnsinntekter fra nyttår.

– Det er ingen grunn til å tro at et flertall på Stortinget vil stemme mot dette, sier Øren.

Ekstra arbeidsgiveravgift – en midlertidig ordning

Helt siden innføringen av ekstra arbeidsgiveravgift i 2023, har det vært planen at det skulle være en midlertidig inntekt for staten. Avgiften var et situasjonstilpasset tiltak som skulle bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023.

Forslaget innebar at arbeidsgiver betaler en ekstra arbeidsgiveravgift i alle soner, og det omfatter alle avgiftspliktige ytelser som lønn, trekkpliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser.

I årets statsbudsjett har regjeringen foreslått at den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent for lønnsinntekter som overstiger kr 850 000, avvikles.

Bonuser, overtid og reiseregninger

Arbeidsgiveravgiften følger den samme regelen som skatt når det kommer til arbeidsinntekt, nemlig kontantprinsippet.

– Det betyr at det er utbetalingstidspunktet som styrer når arbeidsgiveravgiften skal beregnes, og hvilket regelverk det skal følge. Hvis noe utbetales i 2025 vil man derfor slippe unna denne ekstra arbeidsgiveravgiften. Det gir noen muligheter for å spare litt penger for norske arbeidsgivere, forklarer Øren.

Blant annet vil følgende ytelser kunne være aktuelle å prioritere for utbetaling etter årsskiftet:

• Bonuser. Ofte vil årsbonuser o.l. være avhengig av årets resultat. Det mest vanlige er nok å uansett utbetale slike bonuser et stykke inne i det nye året, så her antar vi at arbeidsgivere ikke trenger å gjøre tilpasninger. Hvis det er bonuser som vanligvis utbetales i desember, så kan man avtale med de ansatte, om det lar seg gjøre, at disse ikke utbetales før i januar.
• Overtid. Det som er arbeidet i overtid i 2024, kan også med fordel avventes utbetalt til 2025. Vær tydelig med de ansatte om hva som skal leveres av timelister og når de må leveres.
• Reiseregninger. Det er flere utbetalinger i et reiseoppgjør som er arbeidsgiveravgiftspliktige, for eksempel deler av kilometer- og diettgodtgjørelsen. Ved å vente med å utbetale reiseregninger til 2025, kan man slippe unna ekstra avgift. Det er viktig å allikevel presisere at for de som følger statens satser, så skal satsene i reiseåret (2024) benyttes uansett når utbetalingen skjer. Når det gjelder skattesatsene, så skal satsene for utbetalingsåret (2025) benyttes. Hvor mange reiseregninger for 2024 man ønsker å vente med til 2025, avhenger jo også av de avtalene man har med arbeidstakerne. Det er ikke nødvendigvis alle arbeidstakere som vil være fornøyde med å vente med å få disse reisepengene utbetalt.

Hva med pensjoner?

Arbeidsgivere som betaler inn premie til kollektive pensjonsordninger, som for eksempel OTP eller AFP, må betale arbeidsgiveravgift av dette beløpet.

– Dette har imidlertid ikke vært en del av ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift, så her vil det ikke være noe å spare på å utsette premieinnbetalinger til etter årsskiftet, sier Øren. 

Den 3. desember holder Simployer digitalt kurs om avviklingen av ekstra arbeidsgiveravgift. Les mer om kurset og hvordan du kan melde deg på.