Kan ikke overlate ansvaret for arbeidstiden til den ansatte

For å imøtekomme ansattes ønske om fleksibilitet i arbeidsforholdet er det mange arbeidsgivere som godtar at arbeidstakerne selv kan styre en del av arbeidstiden. De ansatte gis for eksempel mulighet til å bytte vakter med andre, jobbe noen lange dager for å kunne få noen ekstra fridager på et annet tidspunkt eller utføre arbeidet innenfor de tidspunktene som loven definerer som natt eller søndag.

Dersom arbeidstaker på grunn av dette jobber for mange timer eller får for lite hviletid mellom vakter, er det brudd på reglene om arbeidstid. Dette har arbeidsgiver ansvaret for.

– Arbeidsgiver kan ikke unnskylde seg med at den ansatte ikke sa fra om at det er jobbet veldig mange timer, eller at hen har byttet til seg en vakt. Her er arbeidsmiljøloven helt klar på at det er arbeidsgiver som skal passe på at arbeidstaker overholder reglene om arbeidstid, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa.

Må beholde kontrollen

Gauslaa understreker at dersom arbeidstaker skal gis fleksibilitet, må arbeidsgiver fortsatt beholde kontrollen og ha systemer eller rutiner som gjør det mulig å fange opp mulige brudd på arbeidstidsreglene før de inntrer.  

– Vi ser imidlertid stadig nyhetsoppslag om at det avdekkes brudd på arbeidstidsreglene i ulike virksomheter. Der det avdekkes slike lovbrudd er det viktig at virksomheten tar lærdom av sine feil og ikke bare fortsetter som før. Ved et eventuelt tilsyn fra Arbeidstilsynet er det naturlig nok lettere å få tilgivelse dersom virksomheten kan vise at brudd på reglene tas på alvor og har medført endringer.

Reglene om arbeidstid er verneregler

Reglene om arbeidstid er verneregler, og skal sikre at arbeidstaker ikke utsettes for belastninger som med tiden utløser helseplager.

– Det er flere grunner til at arbeidstaker ikke selv kan bestemme hvor denne tålegrensen går. For det første er arbeidstaker i et underordningsforhold til sin arbeidsgiver, og vil bevisst eller ubevisst kunne oppleve press i retning av å jobbe mer enn det som er forsvarlig. Arbeidstaker vil heller ikke være i stand til å vurdere hvilke konsekvenser lange arbeidsdager og lite hviletid kan gi på sikt, sier Gauslaa i Simployer.  

Plikt til å ha oversikt over arbeidstakers arbeidstid

For at både virksomheten og Arbeidstilsynet skal ha et grunnlag for å vurdere om reglene om arbeidstid overholdes, har arbeidsmiljøloven i § 10-7 en regel som pålegger arbeidsgiver å føre oversikter som viser den enkelte arbeidstakers arbeidstid. Disse oversiktene skal blant annet vise:

• Klokkeslett for når arbeidstaker startet og avsluttet arbeidsdagen
• Tidspunktet for når arbeidstaker har hatt pause
• Hvor mange overtidstimer arbeidstaker har jobbet

– Oversikten kan være elektronisk eller føres manuelt. Virksomheten bestemmer om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker selv som registrerer arbeidstiden, men det vanligste er nok at registreringen gjøres av arbeidstaker. Det fremgår uttrykkelig av arbeidsmiljøloven at disse oversiktene skal være tilgjengelige for arbeidstilsynet og de tillitsvalgte, sier Simployers jurist Hans Gjermund Gauslaa.

Viktige styringsverktøy

Gauslaa understreker at disse oversiktene er et viktig verktøy for lederne i en virksomhet. Registreringen av arbeidstid gir oversikt og kontroll. Den bidrar til at brudd på arbeidstidsreglene oppdages, slik at tiltak kan iverksettes og risikoen for nye brudd reduseres.

– Virksomheten må gjerne gi frihet og fleksibilitet for eksempel når gjelder bytting av vakter, men det bør være gjort en vurdering av hvilken risiko de ulike ordningene innebærer med hensyn til å miste oversikt og kontroll. Uansett må det understrekes at en fleksibilitet for arbeidstaker, ikke vil kunne frita arbeidsgiver for ansvaret for overholdelse av arbeidstidsreglene, sier Simployers rådgiver Hans Gjermund Gauslaa.