Hva skal til for å slippe å betale overtid?

Nesten hver fjerde arbeidstaker, 22 prosent, oppgir i en ny rapport Rambøll Management Consulting har laget for Arbeids- og sosialdepartementet at de er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Rambøll har analysert bruken av ledende og særlig uavhengige stillinger, som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

- Ansatte som har slike ledende eller særlig uavhengige stillinger kan jobbe så mange timer det er behov for. Timebegrensningene gjelder ikke, og det er ingen begrensninger på å jobbe om natten og i helgene, sier Infotjenesters jurist og arbeidsrettsekspert, Hans Gjermund Gauslaa.

Uklart regelverk

Det store spørsmålet er imidlertid hva som skal til for å kunne kategorisere en stilling som ledende eller særlig uavhengig. Det er det mye usikkerhet knyttet til, skal vi tro rapporten.

«Intervjurundene tyder på at regelverket oppfattes som utydelig og til dels utdatert, og at det etterspørres et oppdatert lovverk og konkrete eksempler på hvordan regelverket skal forstås og anvendes, herunder kriterier for hva som skal til for å innplassere arbeidstakere i ledende og særlig uavhengig stilling», heter det.

Infotjenesters rådgiver Hans Gjermund Gauslaa er enig i at lovverket ikke gir noen tydelige svar på hvilke stillinger som faller inn i denne kategorien.

- Det må tas en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det viktigste er å vurdere hvorvidt arbeidstaker selv har frihet til å avgjøre når en skal gjennomføre de ulike oppgavene sine. Hvis omgivelsene eller en annen i virksomheten styrer når arbeidsoppgavene skal utføres, trekker det i retning av at stillingen ikke er særlig selvstendig, slik loven krever, sier Gauslaa.

Brukes for å unngå overtid

I rapporten fra Rambøll hevdes det at «bruk av særlig uavhengig stillinger handler vel så mye om arbeidsgivers ønske om å unngå overtidsbetaling, som at denne type stilling innebærer utstrakt fleksibilitet og beslutningsmyndighet for arbeidstakeren».

Samtidig gir undersøkelsen noen indikasjoner på at anvendelsen av unntaksbestemmelsene i en del tilfeller ikke er i tråd med lovgivers intensjon.

Det handler blant annet om at den største andelen av arbeidstakere som oppgir at de har en særlig uavhengig stilling, er i aldersgruppa 25-29 år.

«Det er grunn til å tro at dette er personer som er relativt ferske i arbeidslivet, og dermed ikke kan antas å inneha en overordnet og ansvarsfull stilling, som er et vilkår som må innfris for å unntas arbeidstidsbestemmelsene i hht. loven», heter det i konklusjonen.

Ikke nok å skrive det i kontrakten

Rambøll skriver i sin rapport at det er en økt kjennskap til muligheten for å unnta arbeidstakere fra arbeidstidsbestemmelsene, men at dybdekunnskapen om hvilke kriterier som skal være tilstede er lav.

Undersøkelsen tyder på at unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i større grad enn tidligere er kontraktsfestet, selv om «felles enighet» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fortsatt er den dominerende avtaleformen.

Arbeidstrettsekspert Hans Gjermund Gauslaa understreker at det ikke er nok å kontraktsfeste at en stilling er særlig uavhengig.

- Hvis en reelt sett ikke har en særlig uavhengig stilling, hjelper det ikke å skrive det inn i arbeidsavtalen. Skal man vurdere om en stilling er særlig uavhengig, må man se på det underliggende reelle forholdet; hvordan stillingen faktisk fungerer, understreker Gauslaa.

Han minner arbeidsgivere om risikoen for at det senere kan komme krav fra arbeidstakere om overtidsbetaling fra lang tid tilbake, dersom det senere skulle slås fast at den ansatte ikke reelt sett har hatt en særlig uavhengig stilling.