Arbeidsgivere må bidra mer for å få ned sykefraværet

 –  Alle har vi et ansvar, og mange arbeidsgivere har mye å gå på når det gjelder å få sykemeldte ansatte raskere tilbake i jobb. For mange er passive i møte med en sykemeldt medarbeider, sier Atle Torp, som er rådgiver i Simpoyer.

Passive arbeidsgivere

Statistikken fra SSB og NAV viser at sykefraværet i Norge fra april til juni i år var på på 7,1 prosent. Det er det høyeste sykefraværet siden 2009 og tilsvarer 10,6 millioner tapte dagsverk.  Sykefraværet øker i alle næringer. 

Simployers rådgiver tror mye av bakgrunnen for det høye sykefraværet er et feilaktig bilde i samfunnet generelt av hva en sykemelding faktisk er.

– Veldig mange vet ikke at man faktisk kan jobbe selv om man har fått en sykemelding. Selv mange arbeidsgivere jeg snakker med oppfatter at en sykemelding er «ferdig snakka», sier han. 

Torp mener økt kunnskap om hvilke plikter som følger med et sykefravær må til – både hos arbeidsgivere og medarbeidere. 

– Både arbeidsgiver og medarbeidere har plikter overfor hverandre, men jeg tror mange ikke vet hva disse innebærer. Selv om mange er gjør mye riktig, snakker jeg ofte med ledere som er redde for å ta tak i en oppfølging fordi de møter motstand av arbeidstakeren. I disse tilfellene blir da sykmeldingen en full brems i den lovpålagte oppfølgingen og folk blir hjemme når de egentlig kunne jobbet i hvert fall litt -  hvis man hadde tilrettelagt, sier Torp.

Last ned gratis guide: Kutt sykefraværet 

Hvorfor er det så vanskelig å snakke sammen?

Uansett hva som er bakgrunnen for et sykefravær så er partenes plikter de samme.  

– Det spiller ingen rolle om man har vond rygg, blitt syk av en vanskelig livssituasjon eller annet.  Det er de samme pliktene som gjelder, og det er at arbeidsgiver og arbeidstaker må snakke sammen for å avklare arbeidsevne og finne ut om 100 prosent fravær er nødvendig. Hvorfor er det så vanskelig å ta denne praten?, spør Torp.   

Arbeid skal være bra for helsa

Muskel og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser troner øverst i statistikken og utgjør over halvparten av sykefraværet. Torp sier det er en viktig fellesnevner for sykemeldte med disse diagnosene. 

– For de som er sykemeldt med disse diagnosene så er arbeid faktisk bra for helsa. Man må bare tilpasse belastningen i arbeidssituasjonen med den arbeidskapasiteten den enkelte har. Her vil svaret ofte være at etter dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om tilrettelegging så kan den ansatte kanskje ikke jobbe fullt, men i hvert fall delvis, sier han.  

Videre mener Simployers rådgiver det er en gåte hvorfor de fleste med disse diagnosene sykemeldes i 100 prosent.

– Erfaringen tyder på at 100 prosent sykmelding er en konsekvens av mangelfull dialog mellom sykmelder (legen), den ansatte og arbeidsgiver. Legen vet for lite om forhold på jobb og skriver 100 prosent sykmelding, den ansatte er da «blitt sykmeldt» og forholder seg til dette, sier han. 

– Så hva bør gjøres? 

– Vi bør begynne å se på sykmeldingen som et forslag til løsning og ikke som en udiskutabel sannhet. Arbeidsgivere må legge mer tid i å sette seg inn i hvilke regler som gjelder. De må være tett på den ansatte tidlig i sykefraværet for å finne løsninger for at ansatte kan være på jobb så raskt så mulig, sier Torp. 

Les også: Gode grunner til å stille spørsmål ved en sykemelding