Høyesterett sa nei til redusert lønn ved permittering

I begynnelsen av februar kunngjorde Høyesterett en dom som får betydning for virksomheter som permitterer ansatte.

Selskapet Transocean offshore permitterte 340 ansatte i forbindelse med fallet i oljeprisen, og valgte å begrense lønnen i arbeidsgiverperioden til 6G. Bakgrunnen for dette er at lønn under permittering etter loven skal beregnes på samme måte som sykepenger. I folketrygdloven er det imidlertid satt et tak, slik at sykepenger ikke beregnes på den delen av inntekten som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Ikke overraskende

Høyesterett slår imidlertid fast at begrensningen på 6G ikke gjelder ved beregning av permitteringslønn.

- Folketrygdloven § 3-4 første ledd bokstav a regulerte utelukkende innholdet av grunnlaget for beregning av sykepenger, men oppstilte ingen maksimumsbegrensning. Den fulgte av fjerde ledd som permitteringslønnsloven § 4 ikke viste til, heter i dommen fra Høyesterett.

Det er en vurdering Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa ikke er overrasket over.

- Formålet med lønnspliktreglene er å sikre arbeidstakeren den lønnen vedkommende ville hatt hvis han eller hun ikke var permittert. Dette kommer frem i forarbeidene til permitteringslønnsloven. Dersom arbeidsgiver her hadde vunnet frem med å redusere lønnen til 6G i arbeidsgiverperioden, så ville det ikke sikret denne rettigheten. Vi i arbeidsrettsteamet til Infotjenester er derfor ikke overrasket over denne avgjørelsen fra Høyesterett, sier Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa.

Rederiforbundet er skuffet

Transoceans prosessfullmektig, Pål Tangen fra Rederiforbundet, sier til rett24 han er skuffet over utfallet.

- Vi må bare ta til etterretning at deres tolkning av permitteringslønnsloven og adgangen til å begrense lønnsgrunnlaget til 6 G er motsatt av det jeg anførte. Resultatet vil få betydning for bedrifter innen boring og offshore service sin mulighet til å bruke permittering ved midlertidige driftsinnskrenkninger. Når de nå må betale full lønn både i lønnspliktperioden, som fra 1. januar 2019 er på hele 15 dager, og i den avtalte varslingsperioden på 14 dager forut for disse, blir den økonomiske belastningen stor når inntjeningen stopper, sier Tangen til nettstedet.