Fem misforståelser om skatt på rabatt

Fra 2019 er det nye regler for skattlegging av rabatter til ansatte. Det har ført til mange misforståelser.
tirsdag 29. januar 2019
Lesetid: 2 Minutter

Skatt på rabatt er en liten hodepine for mange virksomheter nå etter nyttår. Nå er det arbeidsgivers ansvar å trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av fordelen den ansatte har av slike rabatter, enten de kommer fra arbeidsgiver selv, eller fra tredjeparter.

Dette har ført til stort engasjement, og mange har misforstått hvordan dette skal håndteres. Her er noen av misforståelsene våre rådgivere har møtt:

Misforståelse 1: Nå blir det skatt på alle rabatter

Vi hører av og til om virksomheter som tror at det nå er skatt på flere rabatter enn det som er tilfelle. Saken er at mens det tidligere var skatt på alle rabatter ansatte fikk hos tredjeparter, er det nå bare dersom tredjeparten er en forretningsforbindelse at det skal trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift. Det betyr for eksempel at de ansattes rabatt på treningssenteret bare er skattepliktig dersom rabattavtalen har kommet i stand fordi virksomheten kjøper eller selger varer og tjenester av treningssenteret, eller gir andre motytelser tilbake. Nabolagsrabatter og rabatter som arbeidsgiver bare videreformidler til de ansatte er ikke trekkpliktig etter det nye regelverket.

Misforståelse 2: Grensen for 7000 kroner gjelder også hos tredjeparter

Andre misforstår og tror at den årlige grensen på 7000 kroner i trekkfri personalrabatt også gjelder for rabatt hos tredjepart. Her er det riktige at dersom tredjeparten er en forretningspartner, så er hele rabatatten trekkpliktig for arbeidstakeren. Dersom det ikke er snakk om en forretningspartner er hele rabatten trekkfri, se misforståelse 1. Hvis varene til forretningspartneren omsettes i egen virksomhet, kan imidlertid grensen på kr 7 000 benyttes. Det samme gjelder ved rabatter hos konsernselskaper.

Misforståelse 3: Verdsettelsen av en rabatt kan ta utgangspunkt i prisen i bedriftsmarkedet

Nei, det er prisen i sluttbrukermarkedet som skal brukes som grunnlag for verdsettelsen. Det betyr i praksis at den (laveste) prisen varen selges for til vanlige forbrukere skal legges til grunn når det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift for rabatten. Man kan altså ikke legge til grunn den prisen virksomheten selv selger varen for i import- og grossistleddet.

Misforståelse 4: Når ansatte får gratis varer skal det trekkes skatt for halvparten

I det nye regelverket er det lagt inn maksgrense for trekkfri personalrabatt på 50 prosent. Dersom det gis rabatt på for eksempel 60 eller 100 prosent, er hele rabatten trekkpliktig. Det betyr at dersom ansatte får gratis tilgang til produktene som omsettes i arbeidsgivers virksomhet, så er hele verdien av varen eller tjenesten i sluttbrukermarkedet trekkpliktig.

Misforståelse 5: Rabatter til slekt og venner er ikke skattepliktig

Dersom virksomheten gir rabatter til slekt og venner av den ansatte, går dette på «kvoten» til den ansatte på 7000 kroner i året. Mange synes det er urimelig at den ansatte skal skattlegges selv om det er familiemedlemmet selv som går i butikken og handler til redusert pris. Her er det imidlertid slik at dersom rabatten gis fordi et familiemedlem eller en venn er ansatt i virksomheten, så er det den ansatte som er trekkpliktig for rabatter over 7000 kroner i året – og for hele beløpet dersom det gis mer enn 50 % rabatt.


Hold deg oppdatert med gratis nyhetsbrev

Vi sender ut gratis nyhetsbrev hver uke, med relevante nyheter for deg som er leder eller jobber med HR, personal, lønn, økonomi eller HMS.

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet nedenfor - du kan når som helst melde deg av.

Ved å sende inn skjemaet godtar du våre vilkår


Del siden: