Fedrekvoten kan bli dobbelt så lang

Fedrekvoten ble sommeren 2014 satt ned fra 14 til 10 uker, etter en avtale mellom regjeringen, venstre og KrF. Samtidig ble det innført en egen mødrekvote, også den på 10 uker.

I forbindelse med at Venstre nå går inn i regjeringen ligger det imidlertid an til at både fedrekvoten og mødrekvoten økes betraktelig. I regjeringsplattformen het det at regjeringen ønsker å dele foreldrepermisjonen i tre like deler.

Opp mot 19 uker

Infotjenesters trygderettsekspert Atle Torp sier det ikke er presisert hvordan tredelingen skal gjennomføres i praksis, men at det sannsynligvis vil bety at de som tar ut permisjon med 80 % dekning vil få nesten dobbelt så lang fedrekvote som i dag.  

- Dagens foreldrepermisjon er enten 49 uker med 100 % dekning eller 59 uker med 80 % dekning. Det er ikke presisert hvordan man ser dette for seg, men det har tidligere vært slik at man har sett bort fra de 3 ukene som er forbeholdt mor før fødsel, og så har man fordelt de resterende ukene. Det kan bety at man deler 56/46 uker i tre like deler som enten er 18,6 uker eller 15,3 uker. Dersom dette blir en realitet er det naturlig å tenke seg at man også endrer lengden på perioden slik at det går opp i tre like deler på 19 uker ved 80 % eller 16 uker ved 100 %, sier Torp.

Torp presiserer at det ikke er sagt noe om at kvotene skal utvides i regjeringsplattformen; kun at de ønsker å dele i tre like store deler. 

Fedre vil ta mer permisjon

En naturlig følge av å tredele foreldrepermisjonen er at mødre vil ta mindre og fedre vil ta mer permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon. Statistikk fra NAV viser at fedre stort sett forholder seg til den lovpålagte delen av permisjonen.

- Alle som betaler full lønn ved foreldrepermisjon vil merke en betydelig kostnadsøkning da NAV begrenser sin refusjon til 6G, samtidig som NAV normalt ikke gir feriepenger av foreldrepenger til far. Feriepenger dekkes her bare for de 12/15 første ukene av stønadsperioden, og dette vil vanligvis treffe mors uttak, sier Torp.

Store ekstra kostnader for høytlønte

Med dagens grunnbeløp vil bedrifter som betaler full lønn måtte kompensere for all lønn over 561.000 kroner i året. Siden menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner kan dette utgjøre store beløp for høytlønte ansatte.

- For en ansatt som tjener 800 000 kroner sitter bedriften igjen med en regning på ca. 20 000 kroner per måned eller 4 618 per uke i snitt når den ansatte er i permisjon. Øker kvoten på far fra dagens 10 uker til 16 med 100 % dekning, vil dette bety ca. 27 000 kroner for en ansatt for disse 6 ekstra ukene. I tillegg kommer feriepenger av beløpet med 12% som er 3 240. Forslaget vil da medføre en økning i kostnad på ca. 30 000 kroner for en ansatt med en årslønn på 800.000 kroner, sier Torp.

Bør vurdere avtalene

Det varierer om bedriftene er bundet av avtaler eller om rett til full lønn under foreldrepermisjon følger av praksis i virksomheten.

- Bedriftene bør ved slike endringer foreta en gjennomgang av sine ordninger for å se på hvilke økonomiske konsekvenser dette har, slik at man bli bevisst på kostnadene disse ordningene medfører for virksomheten, sier Torp.