Enighet om skattereform i Stortinget

Alle stortingspartiene med unntak av SV og MDG ble nylig enige om et forlik om Skattereformen. Finanskomiteen på Stortinget legger i dag frem sin innstilling, hvor forliket etter alt å dømme blir mer konkretisert.

Innføres ny finansskatt

Infotjenesters økonomirådgiver Morten Thorkildsen sier det er noen av de 17 punktene i forliket som peker seg ut.

- Det som kanskje peker seg tydeligst ut er punktet som sier at det skal innføres en ny finansskatt allerede fra neste år. Ut fra formuleringen i forliket kan det se ut til at det skal legges det som ligner på en ekstra arbeidsgiveravgift på finansiell tjenesteyting. De fleste hadde nok heller ventet at det ble innført merverdiavgift på finanstransaksjoner, slik at bransjen også fikk fratrekk for inngående moms, sier Thorkildsen.

Utbytteskatten skal opp

Etter forliket ser det også ut til at utbytteskatten skal trappes opp, parallelt med at skattesatsen for alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 prosent innen 2018.

- I avtalen heter det at utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng. Siden selskapsskatten skal ned fra dagens 25 til 23 prosent, må det bety at utbytteskatten økes, sier Thorkildsen.

Samtidig sies det at skjermingsrenten fra 2017 skal økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning i markedet. Det betyr at en noe større andel av utbytte vil bli skattefritt for aksjonæren, men dette vil neppe gjøre de store utslagene for den enkelte.

Rabatt for aksjer og driftsmidler

Thorkildsen trekker i tillegg frem at det er enighet om å innføre en verdsettingsrabatt på 20 % for aksjer og driftsmidler innen 2018, på såkalt «arbeidende kapital».

- Dette gjøres for å kompensere for manglende reduksjon av formuesskatt generelt. Det skal ifølge forliket også jobbes med de likviditetsmessige utfordringene ved formuesskatt i perioder hvor selskapene går med underskudd, og ikke kan utbetale utbytte til aksjonærene.

Finanskomiteens innstilling er ventet i løpet av tirsdag, mens revidert nasjonalbudsjett legges frem på onsdag.

Her er de 17 punktene i forliket:

1. Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.

2. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsettelse av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.

3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland.

4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gi en vurdering av problemet med formueskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formueskatten.

5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formues­skatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.

6. Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.

7. Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.

8. Det gis en status for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale selskaper.

9. Det vises til at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taus­hetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.

10. Regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket.

11. forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner.

12. Effekten av forskriften for Land-for-Land (LLR) rapportering på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapportering fra datterselskaper og støttefunksjoner fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

13. Et norsk offentlig eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og det tas sikte på å innrette det slik at det bli lettere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

14. Den foreslåtte økningen av formueskatten i skogbruket ved økning av skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre beholdes dagens avskrivnings­sats for husdyrbygg.

15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom

16. Rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.

17. Regjeringen bes foreslå en ordning med for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.